Stereo+ Stereopluss 8/2018 | Page 64

Hjemme hos Roy Ranheim Kristoffersen - De høyttalerne var en total fadese. De hadde to basser og to slavebasser, men jeg fikk aldri overgangen mellom mellomtonen og bassen til å fungere, forklarer han. Høyttalerne måtte ut, og nå kastet Roy sine øyne over dammen. Der ble Merlin-høyttalerne produ- sert, og Roy fikk tak i et sett gulvstående to-veis VSM-modeller. - Det var de første høyttalerne jeg hadde som var virkelig homogene, sier han imponert. Eiere av Merlin-høyttalere benyttet seg ofte av rørforsterkere, og det ville Roy også forsøke. Nor- ske Adyton måtte derfor vike plass for en italiensk rørforsterker fra Graaf. Dessverre var det nok en hel rekke av paver gravlagt midt i den evige stad, Roma, som vred seg både en og to ganger, da det ikke akkurat var sakral middelaldersk kirkemusikk Roy foret Graafene med. - Selv om den låt litt tynt var den veldig bra, men jeg klarte jo å sprenge den da jeg spilte Missy Elliot drithøyt, ler han. Han beskriver opplevelsen som et fyrverkeri inni de sovjetiske rørene som satt i forsterkeren. - Det gnistret så jeg måtte hoppe fram for å skru den av, fortsetter han. Tilbake til Doxa Graafen var imidlertid såpass ustabil og så man- ge ganger på service at da han fikk sitt første barn, var det på tide med transistor-forsterker igjen. - Jeg kjøpte en Bryston 4B SST-effektforsterker uhørt. Det skulle jeg ikke gjort for da jeg kom hjem låt det kjedelig, sier Roy. Troen er imidlertid sterk hos sørlendinger og håpet nesten det samme, så han ga forsterkeren en sjanse. Til ingen nytte. - Den ble ikke bedre, smiler han tappert. Det gjorde det imidlertid da han fikk kjøpt seg en Doxa 74 effektforsterker. - Den ble jeg så fornøyd med at det bare ballet på seg etter det, smiler han. 64 Stereo + 8/18