Hjemme hos Roy Ranheim Kristoffersen
- De høyttalerne var en total fadese. De hadde
to basser og to slavebasser, men jeg fikk aldri
overgangen mellom mellomtonen og bassen til å
fungere, forklarer han.
Høyttalerne måtte ut, og nå kastet Roy sine øyne
over dammen. Der ble Merlin-høyttalerne produ-
sert, og Roy fikk tak i et sett gulvstående to-veis
VSM-modeller.
- Det var de første høyttalerne jeg hadde som var
virkelig homogene, sier han imponert.
Eiere av Merlin-høyttalere benyttet seg ofte av
rørforsterkere, og det ville Roy også forsøke. Nor-
ske Adyton måtte derfor vike plass for en italiensk
rørforsterker fra Graaf. Dessverre var det nok en
hel rekke av paver gravlagt midt i den evige stad,
Roma, som vred seg både en og to ganger, da det
ikke akkurat var sakral middelaldersk kirkemusikk
Roy foret Graafene med.
- Selv om den låt litt tynt var den veldig bra, men
jeg klarte jo å sprenge den da jeg spilte Missy Elliot
drithøyt, ler han.
Han beskriver opplevelsen som et fyrverkeri inni
de sovjetiske rørene som satt i forsterkeren.
- Det gnistret så jeg måtte hoppe fram for å skru
den av, fortsetter han.
Tilbake til Doxa
Graafen var imidlertid såpass ustabil og så man-
ge ganger på service at da han fikk sitt første barn,
var det på tide med transistor-forsterker igjen.
- Jeg kjøpte en Bryston 4B SST-effektforsterker
uhørt. Det skulle jeg ikke gjort for da jeg kom hjem
låt det kjedelig, sier Roy.
Troen er imidlertid sterk hos sørlendinger og
håpet nesten det samme, så han ga forsterkeren
en sjanse. Til ingen nytte.
- Den ble ikke bedre, smiler han tappert.
Det gjorde det imidlertid da han fikk kjøpt seg en
Doxa 74 effektforsterker.
- Den ble jeg så fornøyd med at det bare ballet
på seg etter det, smiler han.
64 Stereo + 8/18