Hifi » Electrocompaniet ECi6DX
tåler ganske imponerende volum uten at det
avsløres pusteproblemer eller tendenser til å
klemme sammen dynamikken og komprimere
lydbildet. Selv de krevende bassene til Canton
Reference 3K fikk mer enn nok å jobbe med da
jeg spilte Bliss og deres Song for Olabi. Dyp,
svulstig, detaljert og veldig godt definert bass
var resultatet, og der enkelte kombinasjoner
kun gjengir dette som en ganske så monoton
og fargeløs bass, var dette langt mer detaljert.
Du kan høre at det er en analog synth av et
aller annet slag, og hvordan filteret langsomt
endrer frekvens. Dette er subtile forandringer
og endringer i klangfargen som veldig ofte for-
svinner, og som av og til også ødelegger for det
som skjer i mellombassen og i den nedre delen
av mellomtonen.
Dynamikken som settes opp i mellomtonen
og i den nedre delen av diskanten er impone-
rende, og perkusjonen blir veldig levende og
troverdig gjengitt.
Mer musikk
Jeg setter på Bob Dylan og hans Man in the
long black coat. Den har en tendens til å bli lys
og tynn i toppen hvis anlegget ikke er godt ba-
lansert. Her får diskanten bra med energi, men
den løser seg liksom opp i lufta, og blir flytende
og organisk. Innspillingen er fortsatt lyd, men
helt uten at det blir for mye.
Gitarene på innspillingen får den riktige bjel-
leliknende klangen du skal når det benyttes
single coil-mikrofoner i gitaren, og de har et
attakk og et anslag som er som å ha en ekte
rørbasert Fender gitarforsterker stående i stua.
Det er sjelden vare, og oppstår ikke så ofte som
man kanskje skulle tro.
Innspillingen til his Bobness er ellers preget
av en et stor og åpent opptaksrom, fantastisk
fokus og masse klang rundt hvert enkelt in-
strument. Klangen kommer etter anslagene og
blander seg med utklingingen av instrumen-
tene, noe som gjør at man ofte misser dette på
rimeligere utstyr. Her er det imidlertid godt på