Hifi » Focal Kanta No2
Parasound Hint – bare for å nevne noen av de
tross alt ganske hyggelig prisede alternativene.
Med en såpass lettdreven høyttaler kan total-
prisen på systemet altså bli ganske hyggelig.
Selv om for eksempel Sopra No2 fremstår som
et alternativ, blir totalprisen på systemet langt
høyere enn kun forskjellen i kroner mellom
høyttalerne.
Lyden
Det første som blir åpenbart er høyttalerens
detaljerte, fargerike og dynamiske mellombass.
I tillegg trykker den noe aldeles voldsomt når
høyttaleren får den riktige musikken å bryne
seg på. Den har ikke den solide dypbassen til
den litt dyrere Canton Reference 3K, men du
verden hvor engasjerende og kjapp den vir-
ker fra 60-70Hz og oppover. Høyttaleren har
respons ned til rundt 27-28Hz, men måler
+/-3dB ned til rett i underkant av 35Hz. Det er
nok til at du føler at bassen virkelig er dyp, selv
om nevnte Reference 3K høres ut som Kanta
No2 med et par ekstra subwoofere. Likevel er
ikke ekstrem dypbass alt. Jeg fikk mer enn nok
bassinformasjon fra Kanta No2, og gledet meg
heller over et makeløst rytmisk driv og glim-
rende dynamiske evner.
Mellomtonen er nydelig. Den er åpen, utro-
lig klar, veldig gjennomsiktig og har til tross for
et nesten overveldende detalj-innhold en liten
smule varme som også gjør den musikalsk og
innbydende. Noe som gjør stemmer og instru-
menter innbydende og troverdige. Egentlig litt
overraskende i forhold til førsteinntrykket fra
demoen i Oslo hvor den virket veldig fokusert
på detaljer, men uten den strålende og litt
varme sammenhengen jeg hørte da. Balansen
mellom detaljer, energi, åpenhet og dynamikk
på den ene siden, og musikalitet og troverdig-
het på den andre siden kan knapt gjøres bedre
Diskanten er lett, luftig og energisk, men det
blir heldigvis ikke for mye, og så har Focal gjort
veldige fremskritt fra for eksempel Electra-
serien, hvor jeg synes lyden i både diskant og
mellomtone er riktig så bra, men hvor det kan
være litt vanskelig å få den samme homogeni-
teten, balansen og sammenhengen.
Musikken
Jeg blir fristet til å spille elektronika på Kanta
No2. Ikke fordi den har så ekstrem dypbass,
men fordi den er så morsom å lytte til når man
får musikk som gir litt ekstra fres i mellom-
bassen. Den spiller jo også temmelig høyt, og
gjør det selv om forsterkerne bare ligger og
kosekjører. Jeg starter festen med låta Physi-
cal Fraction fra Trentemøllers album Physical
Fraction, og jeg hadde forventet at bassen
kanskje skulle skli litt ut, men det holder på
plass med jernhånd, og det beste av alt. Selv
om bassen er vanskelig å dyp får den ikke lov
til å ødelegge noe som helst av det høyttale-
ren spiller i den nedre delen av mellomtonen.
Det er fortsatt rent, detaljert og åpent, og det
er ikke antydning til kladdeføre fra en litt varm
og stor bass.
Jeg fortsetter med noe helt annet og spiller
James Blake temmelig høyt, men det får ikke
28 Stereo + 8/17