TRACYE EILEEN You Hit The Spot Honey Crystal Records 2022

JAZZ . Du ( og jeg ) kan helt sikkert unnskyldes for ikke å ha oppdaget jazzvokalisten Tracye Eileen fra Chicago ennå . Det til tross for at det er ti år siden hun debuterte på plate . « You hit the spot » er hennes fjerde album , og her er det låter fra « the great american songbook » som gjelder . Flink syngedame synger standardlåter er jo gjort hundre ganger før , men Eileen har faktisk litt å melde . For det første har hun en bluesy egde i stemmen sin , sammen med stort register og en lekenhet i tolkningene sine som gjør dette til et veldig trivelig album . Det gjelder både de låtene der hun kun har en trio i ryggen , og der hun har en hel sekstett med blåsere . Det gjør jo heller ikke noe at lyden er glimrende . Dynamikken er strålende , og instrumentseparasjonen er eksemplarisk . Her tegnes det opp et stort lydbilde i både bredde og dybde , og opptaket av stemmen til Eileen er ypperlig . Det samme må sies om trommene , og ikke minst cymbalene . Det høres veldig godt på starten av « The Very Thought of You ». Selv om det ikke er noen revolusjonerende utgivelse hverken når det gjelder låtvalg , arrangementer eller lydkvalitet , så er mitt største ankepunkt at den kun har åtte låter og omtrent 30 minutter spilletid . RES .

ODD-ERIK LOTHE & MIGHTY MAGNOLIAS Jaguar Ean Music 2022

ROCK . Det bare måtte komme en oppfølger til « Rust » fra 2020 , som den eminente låtskriveren og artisten Odd-Erik Lothe og americana-bandet Mighty Magnolias ga ut . Samarbeidet bar nemlig bud om at her var det mer å hente , og der « Rust » kanskje ble litt enten Lothe eller bandet , så virker det som om de har funnet en kjemi som gjør at en pluss en blir mer enn to denne gangen . Igjen så er lydbildet i skjæringspunktet mellom rock og roots med tekster på norsk , og denne gangen er det kanskje mer rock enn Lothes visepop som regjerer . MM er et strålende band på alle måter , og frontfigur Emil Nordtveit lar ikke Lothe ta senterspot hele tiden . « Jaguar » lider imidlertid litt av det samme som « Rust », nemlig at lydkvaliteten kunne vært bedre . På den rolige låten « Bli i draumen » er vokalopptaket ypperlig . Det samme med trommene . Aller best er det på « Nattos dører opnar seg » der stemmen til Nordtveit og gitaren er gnistrende godt gjengitt . Bare så synd at lyden ikke er like bra når hele bandet blir med . Da mister lyden dynamikk og de separate instrumentenes lyder er ikke så distinkte og markerte som de burde vært . Her burde det nok vært rensket opp for arrangementene i seg selv er veldig flotte . RES .

Stereo + 7 / 22