+ HIFI
» Magnepan LRS- Little Ribbon Speaker
Det gjenstod å vippe høyttalerne litt mer opp vertikalt . I utgangspunktet lener de seg ganske mye bakover , men lengst bak på føttene , er det mulig å vippe rundt to metallben som gjør at høyttalernes vinkel blir litt rettere .
Sammen med en ørliten vinkling mot lytteposisjon , var jeg klar til å lytte .
Lyden
Akkurat det blir det gjerne mye av med Magnepan hjemme hos oss . Selv kona som egentlig ikke er noen lydfreak i det hele tatt , har lagt sin elsk på Magnepan-høyttalere , og de siste 20 årene har jeg eid fire ulike modeller . Det begynte med MG12QR / SE , deretter har jeg hatt både MG3,6R , MG1,7i og MG3,7i .
Spørsmålet er om LRS kan gi meg den samme feelingen som de andre modellene jeg har hatt . Svaret er et rungende ja , og du trenger ikke lange tiden for å skjønne hva det er som gjør at Magnepan-elskere til nettopp det .
Når Leonard Cohen sin kjellerdype stemme plutselig befinner seg vektløst mellom høyttalerne på låta Treaty fra You Want It Darker-plata , så skjer det så virkelighetstro at jeg tviler på at noen vanlig høyttaler i nærheten av denne prisen kan være i stand til å gjengi den musikalske magien på samme måte . Jeg tror ikke det hjelper å tredoble eller firedoble prisen heller . Det er som den gamle mannen har stått opp fra de døde og står mellom høyttalerne i levende live . Lyden slipper nemlig høyttalerne på en sånn måte at den virker å oppstå fra rommet i seg selv . Detaljnivået er helt avsindig , og luftigheten og plassen hvert instrument og stemme får i opptaket er helt sjokkerende bra . At denne lydkvaliteten kan fås til under tolv tusen kroner , er rett og slett ufattelig . Man kunne jo trodd at materialene var stjålet og at samtlige arbeidere som har hatt noe å gjøre med produksjon , frakt og salg fra og med fabrikken i USA til forhandlerleddet i Norge var ubetalte slaver .
Hvordan det i det hele tatt er mulig å lage noe så vellydende til denne prisen er komplett uforståelig . Denne graden av illusjon klarer ikke en gang Sonus faber sine beste stativhøyttalere å matche , til tross for 15 ganger så høy pris .
Nå skal det selvsagt sies at høyttalerne ikke spiller dypbass , og at de langt fra gir det samme dynamiske trøkket som et par Klipschhorn-høyttalere .
Akkurat det siste er det ikke så mange høyttalere som gjør uansett . LRSene kan for eksempel ikke få buksebeina dine til å blafre når Rage Against The Machine dundrer løs med Take The Power Back , eller få deg til å hoppe høyt når økseslagene kommer i Too Much Rope på Roger Waters fantastiske Amused to Death-plate . Da høres de mer ut som stativhøyttalere som kunne trengt en subwoofer eller to . Samtidig er gitarene til Tom Morello på RATM-skiva imponerende aggressive , og Qsoundeffektene på Waters-plata tror jeg ikke hat jeg har hørt bedre og mer overbevisende i mitt lille lytterom noen gang . Dette er nesten full surround med bare to høyttalere .
Like overbevisende er de når jeg setter på 2Lplata med Marianne Thorsen og Trondheimssolistene sine fiolinkonserter av Mozart . Det låter fenomenalt , og høyttalerne avdekker hvert eneste instrument sin unike klang , og rommet de er tatt opp i . Det er dynamisk , klangrikt og med utrolig flott holografi .
73 Stereo + 7 / 22