+ HIFI
» Gato Audio DIA-250s NPM
VI LIKER :
• Fantastisk utseende
• Glimrende lyd
• Roon og HT-bypass
VI LIKER IKKE :
• Har verken Spotify Connect eller Tidal Connect
• Tar ikke DSD eller PCM-filer over 24bit / 192kHz
• Mangler inngang for HDMI ARC og platespiller
Lyden
Det første du legger merke til med Gato DIA-250S NPM er hvor lettflytende lyden er . Forsterkeren har full kontroll på mine PMC Twenty5.24i-høyttalere . Jeg har vært borti klasse D-forsterkere som har vært litt forsiktige nedover og dynamisk , men Gato-forsterkeren har ingen slike lyter . Her er det veldig bra smekk i lyden , og det er attakk nok nedover . Bassen og de dype trommene på Michael Jacksons Librarian Girl gjengis nydelig med både tyngde , detaljer og dynamikk . Mer utfordrende musikk slik som « Eg er Gud » fra Staal sin ypperlige plate « Rambokniv » viser at DIA-250S håndterer også hardere musikk . Spill tøff musikk med denne lekre boksen og det låter tøft . Jeg har riktignok hørt enda mer brutale forsterkere som tegner opp de ulike delene av lydbildet med enda skarpere kanter , men dette burde være innafor lydmessig også på dette området for de aller fleste .
Leonard Cohens « Anyhow » fra plata “ Good Ideas ” gjør også stemmen til Cohen ekstremt skarpskåren . Det er uten tvil ståpels-kvaliteter her .
Det skyldes at mellomtonen er veldig åpen . Du hører langt inn i opptakene , for Gato legger ikke noe slør over selv de minste detaljene . Det låter rett og slett veldig bra , og evnen til å skille ulike klanger , instrumenter og stemmer fra hverandre er veldig bra .
Så hvordan er det i toppen ? Svaret er rett og slett veldig bra . Et av de beste cymbal-opptakene jeg vet om er på starten på låta « Grevinnes Bønn » av The 3rd and the Mortal , og her er det rett og slett praktfullt . Det er ekstremt livaktig , og man hører knapt nok lignende selv på konsert med mindre man sitter rett ved siden av trommeslageren . Spørsmålet er om det kan bli for skarpt , så jeg setter på plata « All Maps Welcome » med Tom McRae som kan låte som en løpsk sirkelsag i diskanten dersom man har et anlegg som vipper i den retningen . Særlig s ’ ene til McRae kan være svært skarpe , men på den vidunderlige åpningslåta « For The Restless » holder det seg akkurat på riktig side , uten at jeg detekterer noe avrulling i diskanten . Jeg lar meg også imponere av gjengivelsen av opptaksrommet . Solveig Slettahjell sin plate « Live at Victoria » og sporet « Visit » med
STEREO + MENER : En lydmessig og visuell nytelse .
Brukervennlighet
Kvalitetsinntrykk / design
Ytelse / pris
KARAKTERER
9,1
8 10 10
30 Stereo + 7 / 22