+ HIFI
» PMC twenty5.23i
pondusen høyttalerne kom med nå var kjøttfull , kraftig og detaljert helt fra mellomtonen og ned . Det var nesten som om høyttalerne hadde fått et nytt og større bass- og mellomtone-element .
Borte var også den ørlille tendensen til pågåenhet i øvre mellomtone som var hørbar med høyttalerne vinklet inn mot lytteposisjon .
En god høyttaler hadde rett og slett endret seg til helt fantastisk . Å spille gode vokalopptak var som å få ståpels på blå resept . Leonard Cohen lå ikke lenger seks fot under torva , men stod lys ( for ikke å si mørk ) og levende rett foran meg i stua . Det var pur magi .
Mens man før høyttalerne plutselig løsnet måtte opp i volum for å få skikkelig pondus og bass , var alt på plass selv ved lavt volum . Likevel kan du spille fryktelig høyt uten at lyden ramler sammen . Jeg var nesten oppe på bypass-nivå ( når forsterkeren er koblet til en hjemmekinoreceiver ) på min 301 watt kraftige forsterker uten at høyttalerne mistet kontrollen eller virket som de ble stresset . Naboen var heldigvis på ferie , så jeg fikk ingen klager da Rage Against the Machine med Killing In