Stereo+ Stereopluss 7/2019 - Page 56

+ HIFI » NAIM Supernait 3 veldig solid og tungt. Ikke noe sjarmtroll, men det er oversiktlig og praktisk, stramt og ryddig. Fronten har en rekke med knapper for valg av kilde, og to identiske hjule hvor det ene er volum og det andre styrer balansen. Tonekontroller, eller kretsløp for å justere bass og diskant får du ikke plusspoeng for å spørre etter hos Naim eller på en Naim-demo. Du blir dog ikke kastet ut slik som hendte en litt brysom hifi-entusiast da han stilte litt for mange spørsmål til tidligere eier av Musical Fidelity under en messe i London. prisklassen, selv om Naim Supernait er langt fra budsjettklassen. Men det handler også om måten forsterkeren spiller på. Den er ganske hardtslå- ende, ikke at den smadrer lydbildet med en ham- mer, men det er veldig rent, kjapt og dynamisk, og det som om trommeslageren tar et ekstra skritt tilbake for å få enda mer fart når han kliner til på skarptromma. Og det er ikke bare «triggerhappy» heller. Det er nydelig spenst i anslagene på pia- noet til Diana Krall, og gitarene til Knut Reiersrud spretter ut av høyttalerne, men får likevel romslig med plass til å klinge helt ut. Lyden har fått et løft Det samme kan sies om andre instrumenter Lyden til Naim har i de siste versjonene skilt seg hvor en stor del av karakteren handler om an- ut med høy presisjon og et gjennomsiktig og svært slag og ansats. Jeg spiller Porcupine Tree og deres detaljert lydbilde. Det kan man absolutt også si Anesthetize. Slagverket på begynnelsen er tøft, om Supernait3, men vi snakker her om en åpen- direkte og levende i måten det blir gjengitt og du het og en fokusert nøyaktighet som er hittil uhørt hører god forskjell på anslag og størrelsen på hver fra noen Naim-forsterkere i denne prisklassen. enkelt tromme i lydbildet. Stemmen til Steven Wil- Noe av det den gjør er definitivt highend-klasse, son blir liggende pent oppå det hele og det er ikke og det skaper en musikalsk innlevelse som i de snakk om at den blandes inn i resten av lydbildet. fleste tilfeller resulterer i et omfattende utbrudd Den er i tillegg flott fokusert og nydelig plassert i av gåsehud. lydbildet. Hi-Fi kan stort sett glemme å låte slik Det er ikke alltid så lett å sett fingeren på hva det gjør «live» på en scene eller i et studio, men vi om egentlig skjer, men i Naim sitt tilfelle er det kan jo forsøke å komme så nær vi kan, men uten ikke spesielt vanskelig. Lydbildet er superstille, og å trekke med oss den massive forvrengningen, bakgrunnen er beksvart. Det gir detaljene plass selvsagt. og luft, og det er sjelden vare å få så mye informa- Jeg spiller også Hei Jo med Ole Staveteig og Ole sjon, detaljer og klangfarger uten at det blir an- Paus. Stemmen til Ole Paus rasper herlig, og når strengt. Samtidig er fokuset på hvert enkelt instru- volumet og tempoet øker er det en sjelden orden ment svært nøyaktig tegnet opp, det er mye luft på begivenhetene. Det er godt med luft mellom og plass imellom instrumentene til å være i denne instrumentene, og masse plass i lydbildet, og en 56 Stereo + 7/19