+ HIFI » System Audio Legend 40 Silverback
Som aktiv høyttaler kobler du Legend 40 Silver-
back til med et par XLR-kabler og kontrollerer den
fra forsterkerens linjeutganger. Høyttalere starter
opp automatisk og slukker også av seg selv etter
en stund, uten en lyd.
Hub-en gir også flere digitale muligheter som
blant annet 4 digitale innganger, 2 analoge inngan-
ger (de blir konvertert til digitalt format), AirPlay,
Chromecast, Bluetooth, Spotify Connect, DLNA,
USB og HDMI for direkte kobling til TV. Det burde
gi de aller fleste den fleksibiliteten de er ute etter.
Det er heller ingen ting i veien for å benytte de
både kablet og trådløst i et og samme hifi-anlegg.
Det interessant med WiSA-teknikken er at sys-
temet har veldig lav såkalt latency (forsinkelse).
Signalene du sender til HUB-en trådløst eller via
kabel blir gjengitt uten forsinkelse.
Aktiv drift
Fordi aktive og trådløse høyttalere har lett for å
spille litt forskjellige avhengig av om det er kablet
eller trådløs overføring av lyd, hvor trådløst veldig
ofte spiller svakt dårligere, var det all mulig grunn
til å begynne med høyttalerne koblet til en iFi DSD
Pro med både rør og transistor og fullbalanserte
XLR-utganger.
Jeg begynner med å spille musikk og kobler inn
transistor-moduset på forforsterkeren. Det første
som åpenbarer seg er en dypbass som må ha gitt
meg et uttrykk av total vantro i ansiktet. Dette
er rett og slett ikke til å tro fra et par kompakte
gulvstående høyttalere. Bassen beveger seg uten
åpenbare problemer helt ned i den aller dypeste
kjelleren, og så lenge du ikke insisterer på å spille
skikkelig høyt, holder den seg også der.
Det er en utfordring å spille så dypt, og en enda
større utfordring å gjøre dette stramt, kontrollert
og balansert. Bassen stikker absolutt ikke av, men
har en balanse som føyer seg pent med mellomto-
nen, og ikke kladder til lydbildet og på den måten
hindrer detaljene i mellombassen og den nedre
delen av mellomtonen å skinne.
Klangbalansen er nøytral og det finnes en smule
varme i mellomtonen som jeg tror mange vil sette
pris på. Det gir gode vilkår for blåseinstrumenter
som saksofoner, piano, gitar og kanskje særlig her-
restemmer. Og så skulle man kanskje tro at salige
Leonard Cohens stemme skulle blir for stor, dyp og
tung, slik som dessverre ofte skjer når det kobles
til en subwoofer, men det skjer ikke. Stemmen
er derimot svært detaljert og du kan høre et helt
artistliv i lyden fra stemmebåndene, og selv om
«riktig» ikke er en perfekt beskrivelse, er det slik
man forventer at stemmen skal låte.
Jeg spiller også Rose med Manu Catche, og i
tillegg til å være en helt nydelig sang, kommer
instrumentene særdeles godt til sin rett med Jan
Garbareks tenorsaksofon som et absolutt høyde-
punkt. Det er raffinert, detaljert og godt oppløst,
men det er ikke det du legger merke til. Først og
fremst er det hvordan høyttaleren formidler mu-
sikken og rommet som imponerer. Med en høytta-
ler som spiller ekte dypbass oppleves rommet som
større, instrumentene vokser slik at de får natur-
lig størrelse, og når fokus og perspektivet også er
meget nøyaktig tegnet opp, blir dette vakkert – på
alle mulige måter.
Trådløst
Jeg kan ikke huske å ha hatt trådløse høyttalere
som har vært mindre kranglete å koble til enn
disse. På baksiden av høyttalerne er det et lite
panel hvor du må markere hvor i systemet hver
høyttaler hører hjemme, i dette tilfellet høyre eller
venstre front, og så var det bare så spille. Tro det
eller ei. Dette er virkelig veldig enkelt og bruker-
vennlig å sette opp.
Jeg spiller gjennom den samme spillelista og
kobler også frem og tilbake mellom balansert
kabling og trådløs avspilling. Det er absolutt ingen
degradering av signalet ved trådløs drift, og det
er selvsagt slik det skal være, men erfaringen vår
viser at man ikke skal ta dette for gitt. Kvaliteten
går ikke alltid i favør av trådløs overføring av lyden
når høyttalerne også har kablede muligheter. Her
fungerer det utmerket, og når kablene (og kanskje
også stereoracket) først er ryddet unna, er det
ingen vei tilbake.
46 Stereo + 7/19