Hifi » Sonus Faber Principa 7

bassen til Pylon-høyttalerne , både i utstrekning og kontanthet . Hvis du slutter å lese her , vil du nok konkludere med at Sonus Faber-høyttalerne totalt sett er bedre enn Pylon , men det er dessverre ikke så enkelt som at en mer luftig diskant , mer detaljer i hele lydbildet og en minst like god bass er alt en høyttaler måles på , selv om disse områdene definitivt er til Principa 7 sin fordel .

Mitt eneste ankepunkt i tillegg til savnet av litt mer kjøtt på beina i mellomtonen er at jeg synes høyttalerne ikke er fullt så homogene i gjengivelsen som jeg skulle ønske . Overgangen mellom diskant og mellomtonehøres veldig bra ut , mens overgangen mellom mellomtone og bass ikke er fullstendig sømløs . Det kan tenkes at Principa 7 er sin egen verste fiende her ved at detaljnivået og gjennomsiktigheten ikke skjuler overgangen like godt som man skulle ønske . Det er rett og slett ikke så fullkomment homogent som man kunne ønske , selv om det nok kreves både trente ører og mulighet for å teste rett mot andre høyttalere slik jeg har gjort , for å bli oppmerksom på det .

Konklusjon

Disse italienske høyttalerne imponerer med en virkelig flott diskant og en gjennomsiktighet som gir deg et formidabelt innsyn i musikken . Bassen er detaljert og kontant , men det mangler litt på sammenhengen med mellomtonen .

Brukervennlighet / fleksibilitet

Kvalitetsinntrykk / design

Lydkvalitet / pris

KARAKTERER

stereopluss . no

Sonus Faber Principa 7 Sonus Faber Principa 7

Nesten identiske på papiret , men ganske så forskjellige lydmessig . Da burde det være lett å velge , men så enkelt er det ikke .

Det tok ikke mange minuttene før jeg glemte den litt forsiktige diskanten , og egentlig glemte at jeg skulle lytte analytisk for å komme med en kvalifisert vurdering av lyden fra Ruby 25-høyttalerne . I stedet plukket jeg fram mer og mer musikk av ulike art som jeg satt og koste meg med i lange og intense lyttinger på musikk . Såpass at jeg måtte ta meg selv i å begynne å notere det jeg hørte .

Det er ofte et signal om at lyden treffer meg skikkelig , og det gjorde Pylon Ruby 25 . Den har en kombinasjon av en deilig pondus i mellomtonen , samtidig som de forsvinner fullstendig i lydbildet og spiller med en utrolig sammenheng .

Men ut av anlegget måtte de til fordel for et par italienske konkurrenter .

Da jeg koblet opp Sonus Faber Principa 7 ble jeg nærmest slått i bakken av den praktfulle diskanten og luftigheten jeg bet meg merke i . Med disse høyttalerne kunne jeg virkelig gå på skattejakt i platebunken på jakt etter musikkens innerste sjel og myriader av detaljer . Likevel ble det slik at jo mer jeg lyttet , desto mer lydfiksert ble jeg . Jeg fant fram musikk som jeg visste kunne si meg noe om ulike aspekter ved lyden , og lytteseansene ble minst like lange og intense som med Pylon-høyttalerne .

Utfordringen var at nå ble jeg jagende etter lyd , ikke musikk . Slik holdt jeg på noen dager før jeg registrerte at lytteseansene ble kortere og kortere , og at jeg stadig tok meg i å kikke bort på Pylon-

61 Stereo + 7 / 18