Hifi » Ortofon MC Windfeld Ti
min. Dynamikken er bra og den har kraft nok,
men når jeg spiller Rammsteins «Reise, Reise»
høyt, hører man at den type musikk på det volu-
met, kanskje ikke er favorittretten til Windfeld-
pickupen. For så fort jeg demper «bråket» litt,
er Windfeld i sitt ess. Sting og Shaggy sin plate
44/876 låter fantastisk. Både bassganger og
Shaggy sin litt mumlende uttale gjengist ultra-
presist og det groover voldsomt. Det ble ikke
verre med jazz på spilleren. På Paolo Vinaccia,
Bendik Hofseth og Jacob Young sin vidunderlige
«Rathkes gate»-plate savnet jeg ikke et eneste
pust fra Hofseth, slag fra Vinacca eller gitartone
fra Young. Da er den så så br a at jeg først når jeg
bytter tilbake til min egen pickup hører at det
finnes enda mer i rillene. Men ære være så godt
Windfeld Ti gjør det likevel. Den er så homogen
fra topp til bånn at det er en fryd.
Du trenger ikke en gang audiofile godbiter
for å nyte musikken. Den nevnte Tsjaikovksy-
innspillingen er ikke spesielt god, annet enn at
kanonkule-opptaket er morsomt, men musikken
er glimrende. Heldigvis er ikke Ortofon-pickupen
så analytisk og steril at den tar fra deg musikk-
UTSTYR BENYTTET I TESTEN
• Forsterker:
Boulder 865
• Platespiller:
Bergmann Galder med Bergmann Odin tonearm
• Platespillerforsterker:
Burmester 100
• Høyttalere:
Ø Audio Icon og Audiovector SR6 Avantgarde Arrêté
• Strømrens:
Egen 16A-kurs og PS Audio P10 regenerator
• Rack: Quadraspire EVO 4
• Kabler:
Huffman The Emperor, Vovox, LessLoss,
BlueJeansCable
• Akustikk:
Vicoustic Wave Wood Premium og Primacoustic
Broadway Control Column
33 Stereo + 7/18