Musikk »

TORUN ERIKSEN Luxury and Waste Jazzland Recordings

TORD GUSTAVSEN TRIO The Other Side ECM

POP / JAZZ. Telemarkingen Torun Eriksen har gjennom hele karrieren beveget seg i grenselandet mellom jazz og pop, og slik er det også på Luxury and Waste som kom 7. september. Plata er hennes første siden 2016, men selv om det ikke er spesielt lenge siden, er det en helt annen Torun Eriksen vi møter på den nye plata. Her er det nemlig skåret helt ned til beinet. Det gjør hun sammen med bassist Kjetil Dalland. Slik at det stort sett er bass og vokal som dominerer lydbildet med enkelte innslag av tangenter. Det morsomme er at låtene er spilt inn live i studio uten pålegg i etterkant. Det gir en nerve i innspillingen som man kanskje ikke hadde fått om opptaket hadde vært gjort i flere runder. Samtidig gjør det at her er det omtrent bare melodiene og tekstene som bærer låtene, og det klarer de fint. Eriksen er nemlig en eminent låtskriver. Lydmessig er det også meget bra. Det er veldig mye luft i opptaket, og den småhese stemmen til Eriksen gjengis praktfullt. Det samme med bassen til Dalland. Kanskje kunne den vært enda et lite hakk skarpskåren for å være helt der oppe slik som på innspillinger med Brian Bromberg og Tord Gustavsen Trio, men det er ikke mye om å gjøre. Dette er veldig bra på alle måter. RES.

JAZZ. Da Tord Gustavsen Trio debuterte på plate i 2003 var gjennomslagskraften så stor at oppfølgeren « The Ground » gikk rett inn på 1. plass på VG-lista. En liste som vanligvis domineres av listepop. I 2007 etter den tredje trio-utgivelsen var det imidlertid slutt for trio-formatet for pianist Tord Gustavsen, trommeslager Jarle Vespestad og bassist Harald Johnsen. Siden har det blitt utgivelser med kvartetter, kvintetter og andre musikere fra inn- og utland. Nå er imidlertid ventetiden på en ny trioplate slutt, og for et fantastisk album det er blitt. Det er noe med trioformatet som gjør at musikerne ikke kan gjemme seg bort, og den nye bassisten Sigurd Hole som har overtatt etter Johnsen som døde altfor tidlig for sju år siden, er rett og slett gnistrende i samspill med de to opprinnelige trio-medlemmene. Musikken er som før melankolsk, mollstemt og melodisk og så deilig fri for overdreven instrument-onani. Det er så nakent og rett på at det er en fryd enten det er Gustavsen selv som har komponert, eller de gangene han tar melodier fra eksempelvis Bach og rekomponerer dem. Det er ekstremt delikat. Lyden kunne jeg skrevet en bok om, men dette er audiofil referanseklasse. Ferdig snakka. Årets beste jazz-skivet til nå. RES.

Stereo + 7 / 18