Hifi » Gryphon Diablo 120
klangbalanse gjør nemlig ofte at lyden blir lettere å høre på over lengre lytteseanser , mens en litt kaldere eller lysere klangbalanse ofte kan være mer slitsom å høre på i lengden . Da blir resultatet gjerne at man lytter mindre og mindre til musikk , og det burde ikke være målet når man kjøper seg en ny forsterker . Det kanskje aller beste med denne forsterkeren er evnen den har til å grave fram detaljer i musikken du knapt visste fantes . Det gjør det utrolig morsomt å finlytte til musikk , fordi det omtrent blir som å høre kjent musikk for første gang . Det gjør at du kan finne skatter i din egen platesamling som du hadde glemt eller oversett . Dog skal det anmerkes at Diablo 120 ikke handler om detaljer alene , og at det kommer i veien for å nyte musikken som helhet . I stedet er det noe med at forsterkeren presenterer musikken på en så sort bakgrunn , at selv de minste detaljene kommer fram på en måte som svært mange andre forsterkere ikke får til . Nettopp fordi den mikroskopiske bakgrunnsstøyen som man ikke legger merke til før den forsvinner , maskerer de aller minste detaljene . Når den overraskelsen er over , sitter man igjen med en musikkgjengiver av rang . Stemmer låter fantastisk med både nerve , kropp og en klangrikdom som virkelig imponerer . Mary Chapin Carpenters vidunderlig vakre « Mrs Hemmingway » er pur magi , der stemmen bare svever mellom høyttalerne . Den mellomtonegjengivelsen handler imidlertid ikke bare om stemmer . Prøv Helge Lien Trio-plata « Hello , Troll » og låta « Trozee ». Piano og kontrabass gjengis med Diablo-forsterkeren svært virkelighetstro . Det skyldes ikke bare klang , men også dynamikk . Gryphon holder ingenting tilbake , verken når det gjelder makro- eller mikrodynamikk . Igjen skyldes det forsterkerens evne til å ikke tillate mikroskopisk støy å blande seg med musikksignalene . Gordon Goodwin ’ s Big Phat Band ’ s « Sing , Sang , Sung » viser fram denne dynamiske kapasiteten med all tydelighet . I det sporet skjer det så mye og så voldsomt hele tiden , uten at 120en verken mister kontrollen eller pusten . Den bare øser på uansett volum .
UTSTYR BENYTTET UNDER TESTEN
• Platespiller : Bergmann Galder
• Tonearm : Bergmann Odin
• Pickup : Lyra Etna
• Platespillerforsterker : Burmester 100
• Digitalkonverter : PS Audio Perfectwave Directstream
• Multispiller : Oppo BDP-105EU
• Høyttalere : Audiovector SR6 Avantgarde Arrêté
• Phonokabel : Grover Huffmann Empress
• Balanserte signalkabler : Vovox Sonorus Direct S
• Ubalanserte signalkabler : Blue Jeans Cable LC-1
• Høyttalerkabler : Blue Jeans Cable Ten White ( 5T00UP )
• Strømkabler : Blant annet Lessloss DFPC Signature , Fat LMC ( hjemmelagede ), Trafomatic og Burmester
• Strømrens : PS Audio P10
• Rack : Atacama
• Akustikkbehandling : Vicoustic Wave Wood Premium
• Tweaks : Soundcare , Vibrapods , Audiophile Vibration Control
• Annet : Egen 16A-kurs til anlegget kablet med
75 Stereo + 7 / 17