Hifi » Gryphon Diablo 120
klangbalanse gjør nemlig ofte at lyden blir lettere å høre på over lengre lytteseanser, mens en litt kaldere eller lysere klangbalanse ofte kan være mer slitsom å høre på i lengden. Da blir resultatet gjerne at man lytter mindre og mindre til musikk, og det burde ikke være målet når man kjøper seg en ny forsterker. Det kanskje aller beste med denne forsterkeren er evnen den har til å grave fram detaljer i musikken du knapt visste fantes. Det gjør det utrolig morsomt å finlytte til musikk, fordi det omtrent blir som å høre kjent musikk for første gang. Det gjør at du kan finne skatter i din egen platesamling som du hadde glemt eller oversett. Dog skal det anmerkes at Diablo 120 ikke handler om detaljer alene, og at det kommer i veien for å nyte musikken som helhet. I stedet er det noe med at forsterkeren presenterer musikken på en så sort bakgrunn, at selv de minste detaljene kommer fram på en måte som svært mange andre forsterkere ikke får til. Nettopp fordi den mikroskopiske bakgrunnsstøyen som man ikke legger merke til før den forsvinner, maskerer de aller minste detaljene. Når den overraskelsen er over, sitter man igjen med en musikkgjengiver av rang. Stemmer låter fantastisk med både nerve, kropp og en klangrikdom som virkelig imponerer. Mary Chapin Carpenters vidunderlig vakre « Mrs Hemmingway » er pur magi, der stemmen bare svever mellom høyttalerne. Den mellomtonegjengivelsen handler imidlertid ikke bare om stemmer. Prøv Helge Lien Trio-plata « Hello, Troll » og låta « Trozee ». Piano og kontrabass gjengis med Diablo-forsterkeren svært virkelighetstro. Det skyldes ikke bare klang, men også dynamikk. Gryphon holder ingenting tilbake, verken når det gjelder makro- eller mikrodynamikk. Igjen skyldes det forsterkerens evne til å ikke tillate mikroskopisk støy å blande seg med musikksignalene. Gordon Goodwin’ s Big Phat Band’ s « Sing, Sang, Sung » viser fram denne dynamiske kapasiteten med all tydelighet. I det sporet skjer det så mye og så voldsomt hele tiden, uten at 120en verken mister kontrollen eller pusten. Den bare øser på uansett volum.
UTSTYR BENYTTET UNDER TESTEN
• Platespiller: Bergmann Galder
• Tonearm: Bergmann Odin
• Pickup: Lyra Etna
• Platespillerforsterker: Burmester 100
• Digitalkonverter: PS Audio Perfectwave Directstream
• Multispiller: Oppo BDP-105EU
• Høyttalere: Audiovector SR6 Avantgarde Arrêté
• Phonokabel: Grover Huffmann Empress
• Balanserte signalkabler: Vovox Sonorus Direct S
• Ubalanserte signalkabler: Blue Jeans Cable LC-1
• Høyttalerkabler: Blue Jeans Cable Ten White( 5T00UP)
• Strømkabler: Blant annet Lessloss DFPC Signature, Fat LMC( hjemmelagede), Trafomatic og Burmester
• Strømrens: PS Audio P10
• Rack: Atacama
• Akustikkbehandling: Vicoustic Wave Wood Premium
• Tweaks: Soundcare, Vibrapods, Audiophile Vibration Control
• Annet: Egen 16A-kurs til anlegget kablet med
75 Stereo + 7 / 17