Intervju » Kari Rueslåtten
- Det gir en veldig nerve i produksjonen når alt er spilt inn på
likt. Lydbildet blir også veldig autentisk, men vi må bruke lang tid
på forhånd for å «sette lyden». Når vi tar opp musikken slik, så
kan man ikke gå inn etterpå å fikse ting som ble feil, forklarer hun.
Rueslåtten har tidligere gjort innspillinger der instrument etter
instrument er blitt lagt lag-på-lag. Hun mener det krever mer av
musikerne å spille inn alt der og da.
- Nå må alt være bra med en gang, og kanskje er det derfor jeg
har vært så bevisst på at jeg ville gjøre det slik nå, siden jeg har
så flinke folk med meg at jeg kunne utfordre dem på å gjøre det
live, sier hun.
Mange opptak var heller ikke nødvendig før Rueslåtten og de
andre produsentene var fornøyd.
- Som regel har vi beholdt det andre opptaket, noen ganger
det tredje. Blir det flere opptak begynner man bare å repetere
seg selv, forklarer hun.
Helhet først, så detaljer
Når opptaket var ferdig samlet Rueslåtten hele bandet i kon-
trollrommet for å høre gjennom opptaket.
- Da spiller vi kjempehøyt på de bra høyttalerne i kontrollrom-
met. Det er viktig å spille høyt og få folk til å få fot for det vi har
gjort. Jeg må føle det i magen, sier hun.
I den fasen er det helheten som blir bedømt. Ikke detaljene.
De kommer senere.
- Jeg er veldig glad i detaljer. Særlig når vi skal mikse og mastre
platene er det detaljene jeg lytter etter. En gang ringte jeg Karl Klas-
eidet som er en kjempeflink fyr som mastret plata vår og sa at: «Det
er et pust etter tre minutter og fire sekunder. Det må bort», ler hun.
Musikalsk puslespill
Hvordan arrangementene
skal være og hvilket lydbilde
hun vil ha, diskuteres ofte før
man begynner å gjøre opptak.
- Jeg liker veldig at lyden er
ambient, og romslig. Det skal
være stor klang og at man skal
høre detaljene samtidig. Jeg
liker at musikken løfter seg og
at man får den følelsen at man
kan gi seg over, sier hun.
Hvordan plata til syvende
og sist blir, er en kombinasjon
mellom det planlagte og det
som skjer under opptak.
- Jeg er veldig bevisst på at
jeg skal ha flere låter enn jeg
trenger når vi går i studio, og
på et album skal noen låter
være uptempo, noen skal være
store, mens andre skal være
helt nære og sparsommelige,
slik at man får en hel historie
på albumet, forteller hun.
Da blir heller ikke låtrekke-
følgen tilfeldig.
- Det blir ofte til litt under-
veis, men når jeg kom i studio
69 Stereo + 7/17