Stereo+ Stereopluss 7/2016 | Page 89

Musikk Green Day - Revolution Radio Green Day er tilbake på sitt beste, med alt fra herlig tre-greps pønk med allsangrefreng, til såre ballader med svulstige refreng. Det er intelligent pønk, og tekstforfatter Billy Joe Armstrong har mye på hjertet. Til tider har han glimt av storheter som John Lennon over seg, bare hør på ”Troubled Times”: ”What good is love and peace on earth, when it’s exclusive, where’s the truth in the written word, if no-one reads it”. Heldigvis er det også rom for lek og glede i Green Day’s musikk, som i ”Youngblood”. Det er både noe erkeamerikansk men også ironisk, sårt og desperat over albumet. Og ingen kan øse ut så fengende gitarriff som Armstrong, han har en helt spesiell gitartone som bærer albumet, og gutta er så samspilt og tighte at det gir et fandenivoldsk øs og driv. Til tider er det nesten så fengende tyggegummi-popete, at det kunne vært gitt ut av et boy-band, som i ”Still Breathing” . Til tross for at Revolution Radio er gjennomgående preget av svært melodiske låter, er det heldigvis de røffere og rocka sidene av Green Day som dominerer skiva, med glimt i øyet, som i bredbeinte ”Bang Bang”, ”Revolution Radio”, og ”Too Dumd too Die”. Lyden kunne vært bedre, for å bringe de opp i toppskiktet. Musikk: Lyd: 89 Stereo+ 7/16