Hifi » Copland DA215
Designet er enkelt og litt retro-inspirert. Jeg
får litt gammel Tandberg eller Radionette-følelse her, men det er det mange som sikkert synes
er veldig fint og attraktivt. Likevel er det vel
knapt noen som vil kalle den ”stilig”.
For å spille av musikk via en Windows-maskin
behøver du en driver, mens dette ikke er nødvendig på OSX eller Linux-maskiner.
Hmmm – er vi ikke i 2016?
Copland mangler en ting som jeg trodde var
standard i 2016, men dette er det selvsagt
en årsak til. Åpner man enheten er det knapt
plass til en tannpirker på innsiden, og det er
altså plassmangel som er oppgitt som årsak til
at DA215 ikke har noen fjernkontroll. Jeg skal
ikke lage noen stor sak av det, for benytter du
den som hodetelefon-forsterker har man den
kanskje innen armlengdes avstand uansett, og
brukt som DAC er jo heller ikke dette noen stor
sak. Derimot vil jeg jo helst kunne sitte i godstolen og regulere volumet når jeg benytter den
som forforsterker. Hver enkelt får selv vurdere
om det av avgjørende viktighet for kjøp. Nå har
jeg i hvert fall sagt fra!
Benyttet som DAC
Det første jeg legger merke til når jeg spiller er hvor stille den er, og hvordan dette er
med på å prege musikken som blir spilt. Det er
bekmørkt i bakgrunnen, men et godt signal/
støyforhold gjør også at fokuset på instrumenter og stemmer blir svært tydelig, og at det er
mye plass bakover i lydbildet. Og at rommet er
presist tegnet opp og med god plass til hvert
enkelt instrument.
At den har flott oppløsning er bare fornavnet.
Den gir deg en nærhet og en troverdighet til
stemmer og instrumenter som er fantastisk,
og det tok ikke mer enn et par sekunder ut i
platen Forvandling med Solfrid Molland før et
teppe av gåsehud var et faktum. Musikken er i
utgangspunktet nesten rørende fantastisk, og
gjør at det temmelig fort dugger på brillene,
men dette er den hittil flotteste versjonen jeg
har hørt i anlegget mitt. Det er nesten så jeg må
ta en ekstra titt på prislappen.
Med mer komplisert og tettpakket materiale
er følelsen av opprydning og presisjon veldig til
stede. Spill et kor eller et orkester, og du finner deg selv sittende med et visuelt bilde av
orkesteret eller koret, og faktisk ”se” like mye
som man hører. Dette kan nok andre produkter
gjøre også, men er det noen i prisklassen som
makter å gjøre den samme øvelsen. Så er det
kanskje også greit å si at dette på ingen måte er
en og en stemme eller instrument, men at det
hele smelter nydelig sammen til et organisk og
luftig hele som det nesten er umulig å rive seg
løs fra. Det er en herlig blanding av presisjon
og kontroll, men også en luftig, avslappende og
fullstendig stressfri musikkopplevelse. Musikken er uanstrengt og lettflytende, men samtidig
svært engasjerende og medrivende.
Som hodetelefon-forsterker
Det er ikke vanskelig å kjenne igjen presisjonen og DA215 sin evne til å grave seg særdeles
dypt ned i musikken for å hente frem de siste,
og noen ganger også uventet mange detaljer.
Og trekker du fra hodetelefonenes fullstendig
manglende evne til å gjengi et tredimensjonalt rom med riktig plasserte instrumenter og
stemmer, er dette også veldig bra og særdeles
livlig og luftig gjengitt. Klangen er nøytral med
kanskje en aldri så liten smule varme. Det synes
jeg kler mange hodetelefoner, som kanskje kan
bli litt vel sterile og kjølige i jakten på detaljer.
Som forforsterker
Joda, den kan selvsagt også benyttes som
forforsterker, men for å være helt ærlig synes
jeg det er en krykkeløsning. Har du kun digitale
33 Stereo+ 7/16