Stereo+ Stereopluss 7/2016 | Page 86

Musikk
PER MATHISEN Sounds of 3 Losen Records LOS 147-2 2016
JAZZ. Bassisten Per Mathisen fra Sandefjord har spilt med folk som Mike Stern, Bill Evans, Teri Lynn Carrington, Alex Acuna og Bill Bruford( for å nevne noen få). Den norske bassvikingen som han ofte kalles i utlandet, blir gjerne sammenlignet med Jaco Pastorius og Nils Henning Ørsted Pedersen når Mathisen trakterer henholdsvis el-bass og akustisk ståbass. På « Sounds of 3 » er det førstnevnte som gjelder, og det er ikke vanskelig å høre hvorfor de sammenligningene dras. Mathisen er en virtuos bassist med voldsom rytmikk og musikalitet. Det gjelder både de mer heftige sporene, som på « Pavane » og den litt mer rolige « Skimringstimen », der jeg synes Mathisen tar den senterrollen man nærmest skulle forvente at bassisten gjør på sin egen plate. På flere av de andre sporene virker det nesten som om bandlederen trekker seg litt tilbake for å la gitarist Frode Alnæs briljere. Ikke misforstå, for det kan definitivt Alnæs( og trommeslager Giraldo Pilato, for den del). Plata er derfor ingen typisk bassplate hele tiden, til tross for at Mathisen står for alle komposisjonene. Nå har nok det vært et helt bevisst valg av bandlederen( som også er platas produsent). At undertegnede som er svært glad i bass-sentrert jazz ikke får det hundre prosent som jeg ønsker, skal derfor ikke trekke noe fra denne utrolig flotte plata. Lydmessig kan det også være verdt å merke seg denne plata. Den er langt fra det mange oppfatter som audiofil referanse. Til det er inntrykket at opptaket er gjort « litt for langt unna » musikerne. Man hører ikke treflisene sprette når Pilato dæljer til cymbalene, eller at fingrene til både Alnæs og Mathisen løper fra bånd til bånd på henholdsvis gitar- og bassgitarens hals. Lydbildet er til tider litt trangt mikset også, men på et godt anlegg og når man skrur opp litt på volumet( eventuelt mye), så kvitterer plata med et voldsomt trykk som gir nesten live-feeling i egen stue, og både lyden av trommene og bassen våkner skikkelig til liv. Det krever imidlertid et anlegg som er i stand til å hente fram detaljer som ikke er like åpenbare som på de nevnte audiofile referansene. Her skal det nemlig ikke mye detalj-tilsløring til før det nesten blir litt flatt og uinteressant lydmessig, og som de hifi-freakene vi er, er det da lett å avskrive hele plata. Det fortjener den virkelig ikke. RES.
Musikk: Lyd:
OSLO FILHARMONISKE ORKESTER – VASILY PETRENKO Sergei Prokofiev – Romeo and Juliet, Op. 64 Lawo Classics LWC1105 2016
KLASSISK. Med legendariske Arne Akselberg bak spakene, en av de mest spennede unge dirigentene med taktstokken, sjefsdirigent Vasily Petrenko og Oslo Filharmoniske Orkester – pluss hele ballettmusikken Sergei Prokofiev skrev til tidenes kjærlighetshistorie, Shakespeare sin Romeo og Julie, kan dette umulig gå galt. Det gjør det heller ikke, for dette er fantastisk musikk, og etter hva min ringe klassiske musikalske erfaring skulle tilsi, også fantastisk spilt. Derfor skal jeg si mer om lydkvaliteten. Den er fullstendig magisk. En ting er opplevelsen av opptaksrommet, der det er lekende lett å plukke ut de ulike instrumentene og instrumentgruppene, men det hele er brettet ut i hva som oppleves som naturlig dybde og bredde. Her tror jeg det kun er ditt eget lytterom som setter begrensningene. Har du høyttalerne i en konsertsal, får du konsertsal-størrelse på opptaket. Samtidig er det en sammenheng i lyden fra topp til bånn som man sjelden om noen ganger hører bedre. Her er det like mye dynamikk og volum uansett frekvens. Det reguleres kun av hvor kraftig de ulike instrumentene spiller. Ergo kan du bare glemme loudnesswar og hard komprimering. I de rolige partiene får man nesten lyst til å skru opp volumet, mens i de mer voldsomme burde man nesten dempet. For dynamikken til orkesteret er fantastisk, og opptaket tar vare på alt. Både på mikro og makronivå. Det hogger til når det skal og er dørgende stille når det skal være det. Er du hifi-interessert, men ikke har skjønt det ordentlig på klassisk musikk, så kan dette være plata som frelser deg fullstendig. Makeløst. RES.
Musikk: Lyd:
86 Stereo + 7 / 16