Musikk 84
BUSHMAN’ S REVENGE Jazz, Fritt Etter Hukommelsen Rune Grammofon RCD2185 / RLP3185 2016
TOM ROGER AADLAND Blondt i blondt Dwarf Music / Sony / ATV Music Publishing Scandinavia EMB147765 1 2016
POP / ROCK. Det er mulig Bob Dylan-puritanistene gremmes, men da har de fullstendig misforstått, for Tom Roger Aadland sine nynorske gjendiktninger av den legendariske Dylanskiva Blonde on Blonde er en fest av en plate. Ikke minst på grunn av Aadland sin fantastiske evne til å gi Dylan sine tekster nynorsk språkdrakt. Nå er det ikke første gangen den 52 år gamle haugesunderen gir seg i kast med Dylan. Han ga ut Blod på spora for sju år siden, og også den fikk gode kritikker. Nå er det ikke til å komme fra at Aadland nok er blodfan( sic!) av Dylan, men både musikalsk, vokalt, arrangementsmessig i tillegg til den nynorske språkdrakta viser at Aadland tør å gi en så ikonisk plate mer enn et lite strøk av egen originalitet. For denne står fjellstøtt på egne bein, og du trenger ikke en gang å ha originalen i samlinga for å nyte en av de aller beste platene jeg har hørt i hele 2016. Og da har jeg ikke en gang nevnt lyden. Den er pur referanseklasse. Åpent, detaljert, fyldig i klangen og med voldsom dynamikk over hele frekvensområdet. Det kan knapt gjøres bedre. Er du glad i musikk og god lyd er det bare å stemme i med Tom Roger Aadlands versjon av « I want you »: Eg må ha deg, eg må ha det, eg må ha det nett no! Løp og kjøp. RES.
Musikk: Lyd:
JAZZ. Gitarist Even Helte Hermansen, bassist Rune Nergaard og trommeslager Gard Nilssen progjazzband Bushman’ s Revenge beveget seg nesten mer mot prog og hardrock enn jazz, men når de nå er tilbake etter en pause med sitt åttende album, har de snudd 180 grader. For « Jazz, Fritt Etter Hukommelsen » er bandets første « skikkelige » jazzalbum, skal man tro dem selv. Likevel er fremdeles målet å utforske linken mellom Wayne Shorter og John Coltrane på den ene siden og elektrisk blues og Jimi Hendrix på den andre. – Og uten å skru alt opp til elleve, som Hermansen sier. Nå er det ikke spesielt vanskelig å høre blues-påvirkingningen, men det er likevel blitt en plate som nok vil glede flere jazz-elskere enn de mest innbitte rockerne. Det er likevel ikke blitt helt « polsk frijazz », og takk og lov for det. Her er det melodiøse temaer og improvisasjon rundt disse som står i sentrum, men der alle tre musikerne får stort spillerom til å leke seg rundt de mer eller mindre avtalte temaene. Fire av de seks sporene er egenkomponerte, mens McCoy Tyner og Albert Ayler står for de to siste. Fans av bandet trenger imidlertid ikke bekymre seg for at bandet har blitt helt soft. Her er det fremdeles trøkk så det holder. Om det musikalsk er blitt en utrolig flott plate, er den nesten enda bedre lydmessig. Her er det pondus i lyden, glimrende bruk av dybde og bredde i opptaket og både gitar, bass og trommer gjengis helt på referansenivå. Dette er en plate du glatt kan bruke som show-off i anlegget ditt for å vise både basskontroll, dynamikk og tredimensjonalitet. Dette er veldig, veldig bra på alle måter, og den finnes til og med på vinyl. RES
Musikk: Lyd:
Stereo + 7 / 16