+ HJEMME HOS » Håvard Reinertsen
Her er det ekstrem dynamikk . Selvfølgelig vanskelig å skape stor dybde i lydbildet med en vegg av instrumenter . Plassering langt fra høyttalerne reduserer også dybden , men gir samtidig et mer helhetlig lydbilde enn jeg har hørt i de fleste andre oppsett .
På Sarah McCoys « Boogieman » er det naturlig stemmeklang og deilig pianolyd som gir en spesiell tilstedeværelse i musikken . Mulig det bare er i mitt hode , men det føles som den rådyre Mundorfelementet nærmest sprer litt englestøv over diskanten og oppløsningen .
Klasse D-forsterkerne i den aktive delingen gir ingen kunstig « digital » lyd . Dette er ikke spesielt kostbare forsterkere i et ekte high end-anlegg , men aktiv deling og DSP gjør at du nærmest eliminerer forsterker-problemer . For uansett hvor mye trøkk eller raffinement som forlanges , følger anlegget med .
På « Hey Laura » er det som Gregory Porter kommer på besøk med sin mektige , dype røst . I motsetning til 95 prosent av alle anlegg blir det heller ikke stresset og presset av « Don`t Lose Your Steam » av samme mann .
Klarer jeg virkelig ikke å sette anlegget fast ? Jeg setter på stresstest nummer en for øyeblikket ; rapper Kendrick Lamars « United in Grief ». Med lavt mikset rap , enorme basseffekter og et spesielt detaljert lydbilde , er dette et mareritt for de fleste anlegg . Rappen er presis og rytmisk , sangen storslått og detaljene relativt godt plassert . Men så kommer den store basseffekten , og rommet går i full metning . Her trigger låta 30 Hz frekvensen , som skaper kraftige stående bølger i rommet .
Heldigvis har ikke Håvard mye hip hop og R`n`B på repertoaret . Dermed får han nærmest en fullkommen musikkopplevelse i en fiolinkasse av en stue . Det skulle egentlig ikke vært mulig å få så god lyd i det rommet .
34 Stereo + 6 / 22