+MUSIKK
56
CALLUM AU & CLAIRE MARTIN
Songs and Stories
Stunt Records
2020
JAZZ. Hvis man skal tro Jazz Times i USA, er
engelske Claire Martin en av de fire beste jazzvokalistene
i verden. Hun er blitt adlet i hjemlandet
og har vunnet BBC Jazz Awards hele sju ganger.
På Songs and Stories har hun slått seg sammen
med den unge britiske komponisten, arrangøren
og trombonisten Callum Au. De to prøver å blåse
nytt liv i gamle standardlåter, men samtidig holde
det i et format som minner om vokaljazzutgivelser
fra 50-tallet med storband og symfoniorkestre
som «backingband». Martin synger som
vanlig ekstremt bra, og arrangementene holder
skyhøyt nivå, selv om jeg nok må innrømme at
jeg synes det låter aller best når Martin backes
av storband. Symfoniorkesterjazz blir lovlig
«glætt». Lydkvaliteten er veldig bra, og igjen er
det på storbandlåtene det virkelig glitrer. Da er
dynamikken formidabel med voldsomt trøkk i
blåserne. Ikke det at det er dårlig på symfonilåtene
heller, men det blåser deg ikke i bakken på
samme måte. Lydbilde er stort og bredt og ikke
minst presist. Det er lekende lett å plukke ut de
enkelte instrumentene og instrumentgruppene i
opptaket. Dette tåler å bli spilt høyt. RES.
KATIE NOONAN
The Sweetest Taboo
Australian Broadcasting Corporation
2020
JAZZ. Katie Noonan er muligens et ukjent navn
på disse breddegrader, men på andre siden av
jordkloden har den 43 år gamle vokalisten fra
Australia skapt seg et stort navn. Hun har vært
aktiv siden 1996 og deltok på flere uavhengige
EPer fram til den ordentlige platedebuten i
2002. The Sweetest Taboo ble utgitt i mai i år, og
inneholder jazzversjoner av popklassikere fra
80-tallet. Kanskje er den aller mest spennende
og overraskende hennes verson av gladpopklassikeren
til Whitney Houston, «I Wanna Dance
With Somebody». Noonan gjør det til en sår,
nærmest mollstemt og trist låt om en som ikke
får danse med noen, men som så gjerne skulle
gjort det. Rett og slett fantastisk. Noonan synger
glimrende, og backingbandet består av noen av
Australias beste jazzmusikere på piano, kontrabass,
trommer og saksofon. Lydbildet er fullstendig
akustisk, og lydkvaliteten er gnistrende god.
Stemmeopptaket er ypperlig, det samme med
både bass, trommer og ikke minst saksofoner. I
tillegg har man her valgt å gjengi hele opptaksrommet
i sin fulle dybde og bredde. Dynamikken
er strålende, men først og fremst er dette
et feelgood-album som gjør at høsten bare kan
komme. RES.
MUSIKK
LYD
MUSIKK
LYD
Stereo+ 6/20