+HIFI
» Cayin CS-100A
Lyden
Jeg vet ikke hvem det er jeg egentlig prøver å
lure, men jeg tror det er meg selv. Av en eller annen
grunn ender jeg nemlig stort sett alltid opp
med vanlige forsterkere uten rør i eget anlegg.
Likevel skjer det samme hver gang jeg kobler til
en rørforsterker, enten det er en integrert eller
en forforsterker. Jeg glemmer både tid og sted og
kanskje enda verre – om man er redaktør i Stereo+
og venter på artiklene mine – å notere og skrive
noe som helst. I stedet blir jeg sittende å lytte til
musikk i timevis. Og vel så viktig: Jeg blir sittende
å lytte i timevis på hele utgivelser, ikke bare zappe
fra demolåt til demolåt.
At en såpass billig forsterker som Cayin CS-
100A skulle sette meg i en slik transe kom veldig
overraskende på meg. Riktignok hadde jeg vært
innom lytterommet til importøren da han spilte
på de samme høyttalerne som jeg har i fjor høst,
og tenkt at det fungerte jo greit. Her hjemme i
kjente omgivelser låter det mer enn greit. Det låter
rett og slett fenomenalt godt. På høyttalere som
produsenten selv anbefaler forsterkereffekt på fra
200 til 800 watt. CS-100A har ikke mer enn 80 av
de samme wattene, men på Deadmau5 sin «Seeya»
er det et så avsindig trøkk og volum at jeg er
glad jeg har ekstraisolert lytterommet som ligger
vegg i vegg med naboen. Nei, det er ikke like tight
og kontrollert som med Vera P400/1000 effektforsterker
sammen med forforsterkeren Musical Innovation
MI 23.5 eller min egen Hegel H590, men
i all anstendighets navn så er det likevel såpass
bra at jeg fint skulle levd med den bassen – svært
lenge. Nå skal det bemerkes at hadde musikksmaken
min stort sett dreid seg om elektronisk musikk
med heftige rytmer, så kan det nok hende at jeg
ville vurdert det annerledes. Jeg spiller gjerne slik
musikk bare i små doser og da holder i hvert fall
det basstrykket som Cayin-forsterkeren er i stand
til å gi på PMCene mine i bøtter og spann.
Det er likevel ikke bassen som er hovedgrunnen
til at du bør velge deg rørforsterker. Den store magien
ligger i mellomtonen, og mens jeg sitter her
og skriver og lytterommet er okkupert av resten
av familien får jeg nesten ståpels bare ved tanken
på hvordan Cayin spiller.
Gudene skal vite at det er vanskelig å beskrive
ordentlig for folk som ikke har hørt en skikkelig
rørforsterker tidligere, men for meg er det en kombinasjon
av en ekstrem evne til å gjengi musikkens
klangkarakter. Det er som om musikken klinger
ut mer ekte enn det transistorforsterkere klarer.
For det handler i første rekke ikke om detaljer eller
mikrodynamikk, selv om det er til stede i fullt
monn her også. Kanskje skyldes det evnen til å
skille instrumenter fra hverandre, til å gi hvert
av instrumentene – eller stemmene – luft og
rom rundt seg. Faktum er nemlig at Cayin – som
mange rørforsterkere – har en fantastisk evne til
å tegne opp et digert og ultrapresist opptaksrom.
Vi kan kanskje krangle en stund om høyttalere kan
gjengi høyde i et opptak (med mindre vi snakker
Dolby Atmos eller Auro 3D og høyttalere i taket),
men dybde og bredde er aldeles ypperlig.
Det låter organist og kjøttfullt uten at det blir
ullent. Snarere tvert imot, så er det klart som
48 Stereo+ 6/20