+HIFI
» Hegel H95
av kabler og ting regnet inn knapt kommer over
55 000.- Det er fortsatt mange penger, men er
knapt «dyrt» for den lyden det leverer. Jeg har hørt
eksempler på systemer til flere ganger prisen som
ikke får det til å røske tilsvarende i rytmefoten, og
det sprenger nesten karakterskalaen når jeg regner
inne fremdrift, dynamikk og tyngde i bassen.
Men dette opplevde vi jo også på H90, som fortsatt
ville vært en imponerende forsterker – helt uten
at H95 hadde entret scenen.
Med et par gode kilder koblet til de digitale
inngangene er det derimot duket for en liten
overraskelse. Den lyden som kommer til meg i
lytteposisjon er imponerende ryddig og oppløst,
og den flyter så lett og uanstrengt av gårde at vi er
himmelhøyt over forventningen til hvordan en forsterker
i denne prisklassen skal låte. Det samme
opplever jeg forresten når jeg spiller fra Tidal-appen
på iPad via AirPlay2. Du skal opp i en ganske
så heftig pris for en streamer eller CD-spiller hvis
du skal oppnå en lydkvalitet som matcher dette
Musikken jeg spilte under testen er fra et vidt
spekter av sjangre, men vi bruker alltid noen av de
sporene som nesten er brent inn i bevisstheten.
Et av disse er Magnificat: IV. Et Misericoradia fra
2L. En mesterlig innspilling du kan ødelegge på et
blunk. Her er heldigvis klangen i fiolinene er høyst
troverdig og rik, rommet er fantastisk til å være
laget av en forsterker i denne prisklassen, og solostemmen
innbydende, utrolig levende og perfekt
fokusert i lydbildet. Når koret (jentekoret) kommer
inn ved omtrent 1:30 kjenner jeg gåsehuden
kryper oppover armene, og brer seg oppover til
toppen av hodet. Når jeg først er i dette moduset
kjører jeg også I Ensomme Stunde fra Ole Bulls
Violin Concertos (også fra 2L) og får et rom hvor
det nærmest høres ut som om orkesteret står i
skumringen ute i fjellheimen og spiller for troll og
jotner. Innspillingen er nydelig, og det er en klang
i fiolinen og i orkesteret som bare smelter lyttehjertet
mitt. Dette er vanskelige greier å gjengi,
for det er utrolig lett å miste intensiteten og den
emosjonelle kvaliteten, men Hegel H95 gjør dette
med bravur.
Med rock og elektronika på timeplanen viser
Hegel H95 seg fra en helt annen side. Jeg spiller
Trentemøllers Take Me Into Your Skin, og Infected
Mushrooms Never Ever Land, og får bakoversveis
av hvor dynamisk og tøft det blir. Ikke alt blir like
behagelig og romantisk, men det skal det heller
ikke være. Det er meningen at dette skal pulsere,
gurgle og snerre, og det gjør det til gangs. Alt
begynner som vanlig i bassen. Et presist og stramt
fundament er helt avgjørende for følelsen av
tempo og rytmisk snert. Oppå det bygges det lag
for lag med syntetiske lyder og effekter som går
fra å låte mykt, bredt og organisk til hardt, spisst
og tynt. Summen av alt dette er et herlig driv, et
26 Stereo+ 6/20