+ HJEMME HOS » Egil
- Jeg klokker platesider, og noterer ned hver
eneste plateside jeg spiller. Tre platesider regis-
trerer jeg som en time, så jeg er ikke mer nøyaktig
enn det, nærmest unnskylder han seg.
Et år telte han også hver eneste time han spilte
musikk. Uansett om det var på LP, CD eller hard-
diskfiler.
- Det ble noen hundre timer, innrømmer han.
- Så hadde det vært trening, kunne du vært top-
pidrettsmann?
- Ja, jeg kunne jo nesten vært det, ler han.
Systematikeren nøyer seg nemlig ikke bare med
å ha orden på hvor mye hver pickup har spilt. På
datamaskinen ligger et excelark med hvert eneste
hifi-produkt han har eid. Der står både kjøpsdato,
eventuell salgsdato og serienummer. Alle kvit-
teringer er lagret både på papir og som pdf-filer
på datamaskinen. I tillegg er halve loftet fullt av
pappesker til det utstyret han fremdeles har.
- Han har tellekanter på klærne i skapet sitt
også, kommer det ertende borte fra kona.
- Jeg er en systematiker og nerd på mange må-
ter, men jeg er ikke ekstrem. Jeg synes i hvert fall
ikke det selv, smiler han.
Frykter hifi-interessen vil dø ut
Derfor blir ikke den oppvoksende slekt avkrevd
verken tellekanter i skapet eller loggføring av mu-
sikken som spilles.
- Vi har ungdom i familien som spiller plater,
men jeg driver ingen misjonering. Jeg tror dess-
verre det er en tapt sak å få dagens ungdom til å
bli hifi-interesserte. Ingen 22-åring ville nok kjøpt
anlegget mitt, sier han med litt tristhet i stemmen.
Noen kunne kanskje gått i kjelleren rent mentalt
over at hifibransjen ikke klarer å nå de unge, men
27
akkurat når det gjelder anlegget til Egil, så er han
jo i mål, og da er det få grunner til å selge noe av
det.
I hans tilfelle er heller ikke det «å gå i kjelleren»
noe negativt.
Det er der han kan nyte sin favorittmusikk og
sette enda flere streker i notatboka.
Slik låter det
Anlegget til Egil er faktisk litt vanskelig å be-
skrive lydmessig. Ofte er det nemlig slik at selv i
dedikerte rom så er det som regel noen parametre
som imponerer helt umiddelbart. Lyden hos Egil
er ikke sånn. Frykten for at betongveggen bak
anlegget skulle ødelegge kan jeg i hvert fall legge
fullstendig til side, og selv i et såpass lite rom så
slipper lyden ekstremt godt fra høyttalerne. Det
er nesten som å høre bittesmå stativhøyttalere
som bare forsvinner i lydbildet. Det selv om det er
veldig god fylde og bass hos Egil. Selv om høyt-
talerne oppgis å gå ned til 20 hertz, så virker det
ikke så dypt i rommet til Egil. Bassen som pre-
senteres er imidlertid både tight, impulsvillig og
detaljert. Ikke minst har den nye Hana-pickupen
sparket enda mer liv i lyden hjemme hos Egil sam-
menlignet med forrige gang jeg var hjemme hos
ham og lyttet for noen måneder siden. Nå er det
ikke lenger bare en fest i mellomtonen, men i hele
frekvensområdet. Lyden er veldig klar og åpen,
og med stor presisjon både i dybde og bredde. På
Egil sin favorittmusikk svinger det så voldsomt at
det eneste som nekter å være i ro, er høyrefoten.
Selv sitter jeg som limt i lytteposisjon og vil bare
ha mer musikk. Det er ikke vanskelig å skjønne at
med en så medrivende og lettflytende lyd så blir
det mange streker i notatboka til Egil.
Stereo + 6/19