+ HJEMME HOS » Egil
12, minnes han.
Det første skikkelige stereoanlegget kjøpte han
imidlertid da han var i militæret ti år senere. Da
måtte han ta pause fra journalistjobben i Dram-
men mens han gjorde unna førstegangstjenesten
hos NATO i Belgia. Anlegget ble imidlertid innkjøpt
på den amerikanske militærbasen i Wiesbaden i
Tyskland.
- Tariffavtalen for journalistene ga meg halv lønn
når jeg var i førstegangstjeneste, og jeg hadde jo
gratis kost og losji i militæret, så da brukte jeg
pengene på stereoanlegg, forteller han.
Det anlegget som senere ble fraktet hjem til
Norge med et Hercules-fly, bestod av forsterker-
settet Phase Linear 400 II og 4000 II, Dual CS
704 platespiller med Shure V15 Type III pickup og
Infinity Quantum 4 høyttalere.
- Senere supplerte jeg med en TEAC 3300 SX spo-
lebåndspiller. Det var helt fantastisk lyd tidlig på
åttitallet, og med stor imponatoreffekt i kamerat-
gjengen. Det forsterkersettet er faktisk det eneste
jeg har hatt av utstyr som jeg angrer på at jeg
solgte. Jeg har solgt unna utstyr etter hvert, men
Phase Linear-settet kunne jeg hatt på mitt eget
lille museum, sier han.
Fra Beach Boys til Frank Zappa
Musikk har det blitt mindre salg av, men desto
mere kjøp. Den første LPen han kjøpte var «Best of
the Beach Boys, volume 2» i 1967. Da var han 11 år.
24
- Musikkinteressen dukket opp med The Beat-
les «She Loves You». Den hørte vi på da vi var sju
år gamle, men jeg har aldri vært Beatles-fan. Jeg
har faktisk ikke en eneste plate med The Beatles,
avslører han.
- Det var Beach Boys som var favorittbandet,
understreker han.
På 70-tallet tok rocken ham.
- Jeg pleier å si til de som er yngre at jeg kjøpte
musikken da den kom ut, enten det var Led Zeppelin,
Emerson, Lake & Palmer, Pink Floyd, Yes eller Frank
Zappa. Zappa har vært en av de aller største heltene,
og jeg var på Kalvøya og så ham i 1973, sier han.
Jazzrock-åpenbaring
Likevel kom kanskje det aller største musikal-
ske smellet for Egil da han oppdaget jazzen, via
jazzrocken til Mahavishnu Orchestra.
- Første gangen jeg hørte debutplata «The Inner
Mounting Flame» var det en åpenbaring. Det var
helt i særklasse og noe helt annerledes enn jeg
hadde hørt før. Jeg fikk den av kompisen min som
ikke likte den. Da jeg fortalte om hva jeg syntes,
ville han plutselig ha den tilbake, ler han.
Dermed ble det jazz og jazzrock i tillegg til
70-talls rock og progrock.
- Jeg hoppet av rocken da punken kom, men jeg
hadde også en periode med britpop på 90-tallet.
Grunge har jeg aldri hatt sans for og 80-talls rock
og pop har jeg lite av, men jeg likte Style Council,
sier han.
Stereo + 6/19