Stereo+ Stereopluss 6/2018 | Page 48

Hifi » Marten Mingus Quintet
Man skulle selvsagt tro at et par høyttalere til nesten en halv million norske kroner skulle være et rent rasedyr , der både rom og resten av anlegget måtte tilpasses høyttalerne , men Marten har lagt inn en litt uvanlig funksjon i denne prisklassen . Her er nemlig en egen krets for å justere bassen mellom 70 og 130 hertz . Den kan enten dempes ett hakk eller økes to hakk i trinn på melllom 0,8 og 1 desibel . Det gjør at høyttalerne blir lettere å få til å yte optimalt i ulike rom siden det ofte er i bassområdet man har størst problemer .
Lyden
Og det var faktisk bassen jeg reagerte på da importøren var hjemme hos meg med høyttalerne . Jeg opplevde dem som litt boomete i mellombassen der jeg vanligvis plasserer høyttalere , men etter en drøy halvtime med flytting av høyttalerne fram og tilbake , kom jeg på hvorfor . Importøren hadde nemlig satt bassjusteringen på maks mens han spilte dem inn . Dermed var det bare å vri bryteren tilbake i nøytral posisjon , så satt bassen som en kule .
Det er sjelden jeg ser høyttalerprodusenter oppgir frekvensresponsen på høyttalerne sine med en feilmargin på pluss / minus bare 2 desibel , men det viser hvor nøyaktige svenskene er med høyttalerkonstruksjonene sine . Bassen oppgis for øvrig å gå helt ned til 24 hertz , og det er ingenting som skulle tyde på at det er feil . Dette går dypt og fantastisk kontrollert , men uten at bassen oppleves som steril og animert . Det er massevis av « kjøtt på beinet », selv om det av naturlige grunner ikke blir det skyvet av luft som digre tolv-tommere kan prestere . Jeg tror likevel de fleste tolv-tommere skal slite med å matche detaljnivået Mingus Quintet oppviser også i bassen . Det er et detaljnivå som fortsetter i hele frekvensområdet . Elementene virker rett og slett ekstremt raske og gir med det en åpenhet som jeg tror mange elektrostat- og magneostat-elskere vil sette stor pris på .
Det snodige er likevel at dette ikke blir detalj-onani for detaljenes skyld . Mingus Quintet glemmer nemlig aldri totalen av musikkuttrykket . Det er bare det at det virker som høyttalerne har en ro og et så lavt støygulv at mikrodetaljer jeg aldri har vært oppmerksom på før dukker opp . Det er som et TV der svartnivået er fullstendig svart , ikke bare noe som ligner på svart .
Det gjør også at dynamikken er mildt sagt voldsom og nærmest bønnfaller om å bare øse på med volum . Hør for eksempel på « Nord og Ned » med Norsk Utflukt når det kun er trommer , vokal og bass midt i låta . Jeg måtte bare vrenge på , og satt igjen med Nord-Europas breieste glis og mens pelsen stod som et vettskremt pinnsvin nedover armene . For en fantastisk opplevelse .
Jeg må riktignok innrømme at jeg har vært litt skeptisk til Marten tidligere . Jeg har kun hørt dem på messer , og da har inntrykket vært at de keramiske mellomtone-elementene spiller litt hardt i øvre mellomtone , og faktisk synes jeg det var litt av det på de nye Coltrane Momento 2 til tre millioner kroner jeg hørte hos Marten i midten
UTSTYR
• Forsterkere : Boulder 865 og Jeff Rowland Daemon
• Platespiller 1 : Bergmann Galder med Bergmann Odin tonearm og Lyra Etna pickup
• Platespiller 2 : Acoustic Solid 113 Bubinga med Ortofon Quintet Red pickup
• Platespillerforsterker / riaa-trinn : Burmester 100
• CD-drivverk : PS Audio DirectStream Memory Player
• Harddisk-spiller og streamer : Aurender N100H
• Digitalkonverter : PS Audio DirectStream DAC
• Strømrens : PS Audio P10
• Kabler : Vovox , Bluejeans Cable , LessLoss , Tellurium
• Rack : Quadraspire EVO4
• Tweaks : Audiophile Vibration Control Isolation blocks & Isolation Platform , Sonic Design dempeføtter , Vicoustic Wave Wood Premium akustikkplater , egen 16A-kurs til anlegget .
48 Stereo + 6 / 18