Musikk »
Gorillaz
The Now Now
Warner Music Kamasi Washington
Heaven and Earth
Young Turks
POP Gorillaz gjorde et velkomment comeback i
fjor og nå beviser de at det ikke bare var et blaff
med «The Now Now». Dette er en av årets ster-
keste popalbum med fengende låter på rekke og
rad: Smaken av sommer med George Benson på
gitar i «Humility», 80-talls nostalgi i synth-hiten
«Tranz», litt kul blanding av sløye elektroniske
rytmer med Snoop Dogs like sløye rap på «Holly-
wood» og «Kansas» legger seg enda mer bakpå.
Alle låtene kjennetegnes av den tidligere Blur-
fontfriguren Damon Albarns umiskjennelige evne
til å skape gode melodier.
Selvfølgelig kan ikke alt være like fengende og
hans XTC-inspirerte «Idaho» og de flytende «Fire
Flies» og «One Percent» faller litt igjennom. Selv
med disse feiltrinnene er «The Now Now» et
glimrende album fordi resten av sporene er så
sterke.
Albumet er spilt inn på Albarns eget Studio 13
som nettopp er blitt opprustet. Det er tydelig
at Albarn og Gorillaz-kollega Jamie Hewlett har
brukt god tid i studio. Her er små effekter gjemt
i miksen. Det er lag på instrumenter og rytmer. I
hodetelefonene på vei til jobben er dette en helt
fantastisk opplevelse. På anlegget hjemme er
ikke lyden like overbevisende. Bassen mangler
litt tyngde og det blir litt lite dybde i lydbildet.
Men bredden er det ingenting å si på. SW JAZZ Saksofonisten Kamasi Washington er
kompis med de råeste hip hop`erne og lager en
form for symfonisk jazz ingen noensinne har sett
lignende til.
Med letthet omskaper han karatemester Bruce
Lees «Fist of Fury»-filmmusikk til et eksperimen-
telt opus med sang, tale og lag på lag med in-
strumenter og koringer. Det kunne blitt komplett
kaos, men Kamasi klarer mesterlig å skape en
mektig helhetlig opplevelse.
Det er også kult hvordan han klarer å omskape
bop-jazzen til trompetist Freddie Hubbard om til
samba uten å ødelegge den legendariske «Hub-
Tones». To og en halv time kan bli en litt for mas-
siv opplevelse og det er vel også ankepunktet til
dette albumet. Det er derfor deilig når Kamasi
tar det hele ned i den spirituelle «Journey». Vi
skulle ønske oss litt flere slike øyeblikk på den
bunnsolide platen.
Lydmessig er det litt kaotisk. Det er mye instru-
menter, kor og slagverk i en svært komplisert
produksjon. Spesielt to trommesett i hver sin
kanal kan være litt overveldende. Men denne
gangen har de heldigvis blitt mikset litt lavere
slik at man ikke blir så sliten av å lytte på albu-
met på et strålende anlegg. Kunne ønsket litt
med dybde i lydbildet for å gi litt mer pusterom
til alle instrumentene. SW
MUSIKK
LYD
MUSIKK
LYD
69 Stereo + 6/18