Musikk »
BJØRG LEWIS J. S. Bach Cello Suites Lawo Classics 2018
KLASSISK. Det finnes mange gode innspillinger av Bachs suiter for solo cello. Mange vil nok trekke frem Janos Starker sin innspilling av disse suitene som en av de aller beste, både når det gjelder det musikalske og lydtekniske. Akkurat som skihoppere som klatret til topps i hopptårnet etter Wirkola, så kommer det stadig vekk nyinnspillinger av disse stykkene. Og akkurat som med skihopping, skal vi være veldig glade for det. Den siste med en av grunnleggerne av Vertavo-kvartetten, Bjørg Lewis på cello er nemlig aldeles strålende. Hun har tatt for seg suite nr. 2, 3 og fem i henholdsvis d-moll, c-dur og c-moll. Nå skal jeg glatt innrømme at jeg ikke besitter kompetansen til Kjell Hillveg hans like når det gjelder klassisk musikk, men jeg føler faktisk at jeg kommer enda tettere på Bach sine komposisjoner på denne innspillingen enn det til og med Starker-innspillingene av disse gjør. Det er gnistrende godt spilt og den som måtte tro at en plate med kun cello blir i spinkleste laget, vil bli omvendt etter fem minutter med denne plata. Lyden er rett og slett det beste cello-opptaket jeg har noensinne. Punktum. Dette er enda en innertier fra Lawo. Du kan bare glede deg, for denne skal du bare ha. RES.
DOMINIQUE FILS-AIMÉ Nameless Ensoul Records 2018
SOUL / R & B. Vi lever i en verden der ny musikk er bare et klikk unna, og via ulike nettforum oppdager man stadig artister man aldri har vært borti. Kanadiske Dominique Fils-Aimé er en slik artist. Tidligere i år ga hun ut plata Nameless, en aldeles fantastisk plate. Musikken er i hovedsak skrevet av Fils-Aimé selv, og 34-åringen er trygt plassert i soul / R & B-sjangeren. Dog med sterkt fokus på vokal og hennes egne flotte stemme som også står for all koringen. Musikken er svært funky og relativt sparsommelig instrumentert og arrangert. Ofte kan det bare være bass og trommer i tillegg til stemmene som bærer låtene, i tillegg til små innsmett av gitar, keyboard, fiolin og didgeridoo. Det groover rett og slett noe hinsides, eksempelvis på låter som Sleepy og Rise. Det er kun to cover-låter, og Fils-Aimés versjon av « Feeling Good » har gitt gåsehud selv i tidenes sommervarme her hjemme. Lyden er også en ren fest. Sjelden har jeg hørt tightere og bedre definert stortromme, og kontrabasslyden er også helt i referanseklasse. Stemmen kunne kanskje vært dratt enda et ørlite hakk frem i miksen, men det blir strengt tatt bare pirk, for også stemmeopptaket er ypperlig. Dette er rett og slett en av årets beste plater så langt. RES.
67 Stereo + 6 / 18