Hifi » Marten Mingus Quintet
Man skulle selvsagt tro at et par høyttalere til nesten en halv million norske kroner skulle være et rent rasedyr, der både rom og resten av anlegget måtte tilpasses høyttalerne, men Marten har lagt inn en litt uvanlig funksjon i denne prisklassen. Her er nemlig en egen krets for å justere bassen mellom 70 og 130 hertz. Den kan enten dempes ett hakk eller økes to hakk i trinn på melllom 0,8 og 1 desibel. Det gjør at høyttalerne blir lettere å få til å yte optimalt i ulike rom siden det ofte er i bassområdet man har størst problemer.
Lyden
Og det var faktisk bassen jeg reagerte på da importøren var hjemme hos meg med høyttalerne. Jeg opplevde dem som litt boomete i mellombassen der jeg vanligvis plasserer høyttalere, men etter en drøy halvtime med flytting av høyttalerne fram og tilbake, kom jeg på hvorfor. Importøren hadde nemlig satt bassjusteringen på maks mens han spilte dem inn. Dermed var det bare å vri bryteren tilbake i nøytral posisjon, så satt bassen som en kule.
Det er sjelden jeg ser høyttalerprodusenter oppgir frekvensresponsen på høyttalerne sine med en feilmargin på pluss / minus bare 2 desibel, men det viser hvor nøyaktige svenskene er med høyttalerkonstruksjonene sine. Bassen oppgis for øvrig å gå helt ned til 24 hertz, og det er ingenting som skulle tyde på at det er feil. Dette går dypt og fantastisk kontrollert, men uten at bassen oppleves som steril og animert. Det er massevis av « kjøtt på beinet », selv om det av naturlige grunner ikke blir det skyvet av luft som digre tolv-tommere kan prestere. Jeg tror likevel de fleste tolv-tommere skal slite med å matche detaljnivået Mingus Quintet oppviser også i bassen. Det er et detaljnivå som fortsetter i hele frekvensområdet. Elementene virker rett og slett ekstremt raske og gir med det en åpenhet som jeg tror mange elektrostat- og magneostat-elskere vil sette stor pris på.
Det snodige er likevel at dette ikke blir detalj-onani for detaljenes skyld. Mingus Quintet glemmer nemlig aldri totalen av musikkuttrykket. Det er bare det at det virker som høyttalerne har en ro og et så lavt støygulv at mikrodetaljer jeg aldri har vært oppmerksom på før dukker opp. Det er som et TV der svartnivået er fullstendig svart, ikke bare noe som ligner på svart.
Det gjør også at dynamikken er mildt sagt voldsom og nærmest bønnfaller om å bare øse på med volum. Hør for eksempel på « Nord og Ned » med Norsk Utflukt når det kun er trommer, vokal og bass midt i låta. Jeg måtte bare vrenge på, og satt igjen med Nord-Europas breieste glis og mens pelsen stod som et vettskremt pinnsvin nedover armene. For en fantastisk opplevelse.
Jeg må riktignok innrømme at jeg har vært litt skeptisk til Marten tidligere. Jeg har kun hørt dem på messer, og da har inntrykket vært at de keramiske mellomtone-elementene spiller litt hardt i øvre mellomtone, og faktisk synes jeg det var litt av det på de nye Coltrane Momento 2 til tre millioner kroner jeg hørte hos Marten i midten
UTSTYR
• Forsterkere: Boulder 865 og Jeff Rowland Daemon
• Platespiller 1: Bergmann Galder med Bergmann Odin tonearm og Lyra Etna pickup
• Platespiller 2: Acoustic Solid 113 Bubinga med Ortofon Quintet Red pickup
• Platespillerforsterker / riaa-trinn: Burmester 100
• CD-drivverk: PS Audio DirectStream Memory Player
• Harddisk-spiller og streamer: Aurender N100H
• Digitalkonverter: PS Audio DirectStream DAC
• Strømrens: PS Audio P10
• Kabler: Vovox, Bluejeans Cable, LessLoss, Tellurium
• Rack: Quadraspire EVO4
• Tweaks: Audiophile Vibration Control Isolation blocks & Isolation Platform, Sonic Design dempeføtter, Vicoustic Wave Wood Premium akustikkplater, egen 16A-kurs til anlegget.
48 Stereo + 6 / 18