Hifi » Hegel H590
En ting som er svært praktisk er at du kan sette
både fast start-volum slik at den ikke starter opp
på fullt volum når andre i husstanden ønsker å
lytte til musikk, og for å være på den sikre siden
kan du også sette det maksimale volumet. Da er
du sikret at volumet ikke er høyere enn høytta-
lerne dine, naboen eller ørene dine, fikser.
Det er også praktisk å kunne konfigurere en
eller faktisk også alle inngangene slik at forster-
keren kan benyttes som effektforsterker. For alle
som har en hjemmekino med hifi-ambisjoner er
det veldig praktisk, men det finnes også andre si-
tuasjoner hvor det er praktisk. Du hopper da ele-
gant bukk over masse kresen digitalelektronikk,
og hele forforsterkeren til Hegel, og går direkte
til effekforsterkeren. Hegel H590 er laget som
en dual mono-konstruksjon, og leverer stødige
300watt til hver kanal. Det er ganske mye, og mer
enn nok til å få et par Sonus Faber Olympica III til
å be om nåde. Under topplokket finner du også to
separate strømforsyninger.
Forbedret elektronikk hele veien
Hegel mener selv at de lærte så mye av konstru-
kjonen av DAC-en HD30 at de har klart å lage den
innebygde digitalkonverteren i Hegel H590 enda
bedre. Det sier jo litt, hvis det er tilfelle, for HD30
koster for tiden nesten 40k alene. I tillegg har de
brukt mye tid på å lage en forforsterker med stor
presisjon, minimalt med støy og ultra-lav for-
vrengning.
Den samme lave forvrengningen gjelder også
effektforsterkeren som nå har SoundEngine2 og
ikke mindre enn 12 superraske transistorer per
kanal. Det sikrer at forsterkeren oppfattes som
svært lineær. At noen forsterkere oppfattes som
lyse og spisse er stort sett umulig å se på en
ren frekvensmåling, men derimot i umusikalske
forvrengningskomponenter i øvre mellomtone og
diskant. Der har Hegel hatt bra fokus de senere
årene. Legger du høy strømkapasitet på toppen
av dette snakker vi om en kraftfull og velspillende
forsterker. Spørsmålet er hvor velspillende.
En flott opplevelse
Allerede etter noen få sekunder er det mulig å
høre at forsterkeren har de samme egenskapene
fra førsteinntrykket i lytterommet hos Hegel. Den
er utrolig detaljert og den henter frem enorme
mengder informasjon. Lyden er svært åpen, men
det finnes ikke antydning til skarphet i noen dele
av lydbildets øvre del. Diskanten fremstår veldig
lettflytende og avslappende, og mellomtonen er
uvanlig gjennomsiktig og ikke minst svært rik på
klangfarger.
At jeg også oppnår en bassgjengivelse på Sonus
Faber Olympica III som jeg knapt har hørt tidli-
gere er selvsagt også med på å skape god stem-
ning. For skal det først være bass, må den være av
ypperste klasse, hvis ikke kan jeg like godt kjøpe
et par stativhøyttalere og klare meg godt uten
noe under 40Hz eller så. Kontrollen er bassen er
24 Stereo + 6/18