Stereo+ Stereopluss 6/2016 | Page 88

Musikk Trondheimsolistene Reflections 2L 2L-125-SABD KLASSISK. Selv om jeg hører veldig mye musikk i de fleste sjangere, er det ganske sjelden jeg blir sittende å smile av en plate fordi den nærmest tar meg på senga. Sist det skjedde var da jeg hørte OK Computer med Radiohead på 90-tallet. Nå har det skjedd igjen, og det var starten på Reflections-plata som strakk munnvikene mine langt opp mot ørene. Jeg har et par plater med Trondheimsolistene fra før på plateselskapet 2L, så det var for så vidt ikke noen stor overraskelse at det både musikalsk og lydmessig skulle komme nok en fest av en utgivelse, men det var noe med den plutselige starten med pizzicato-fiolinene og den voldsomme bassen og dynamikken som bokstavelig talt satte tonen. Det føltes som når man ser en skihopper treffe hoppkanten perfekt med satsen. Da bare vet du at dette kommer til å bli bra, og sånn var det med starten på Reflections-plata også. Musikken er hentet fra Benjamin Britten, Ralph Vaughan Williams og Igor Stravinsky. Det er klassisk musikk spiselig også for de som ikke har klassisk musikk på menyen til daglig. Selv har jeg lyttet til denne plata på bluray i to kanaler i 24bit/192Hz oppløsning, og lyden er fenomenal. Det er glassklart og så nært slik jeg kjenner lydsignaturen til orkesterinstrumenter som jeg noensinne har hørt. Samtidig er det voldsomt dynamisk. Den eneste ulempen er at jeg jo ser på skjermen at du kan høre denne fantastiske innspillingen både i Dolby Atmos og 9.1 Auro-3D. Ulempen er at det har ikke jeg mulighet til, men for de som har det, vil jeg tro at opplevelsen av denne innspillingen fort kan bli en ut-av-deg-sjæl-opplevelse. For dette høres ut som den beste innspillingen fra 2L noensinne. Det sier ikke så rent lite. Himmel og hav for en plate. RES. Musikk: Lyd: KANDACE SPRINGS Soul Eyes Blue Note B002500402 JAZZ. Nok en amerikansk jazzsyngedame, tenker du kanskje. Du har nesten helt rett, siden Kandace også spiller piano, men Kandace Springs er ikke det verste du kan legge i cd-spilleren, eller på platespilleren når vinylutgaven kommer 9. september. 27-åringen som debuterte på plate for to år siden synger flott uten at man tenker at her var det noe veldig spesielt, arrangementene overrasker heller ikke. Det er riktignok veldig godt spilt, og om låtvalget heller ikke er av de mest spenstige, så kommer jeg ikke unna at jeg synes det er en veldig trivelig plate å lytte til. Det skyldes nok det er en kvalitetsinnspilling med solid håndverk fra alle medvirkende. Det er proft til fingerspissene, og også lyden er prima. De ulike instrumentene gjengis praktfullt og det er lekende lett å følge de ulike instrumentene selv i de mest komplekse partiene. Bassen er både kontant, detaljert og med bra pondus. Noen audiofil referanseplate er den nok ikke, men mer enn godt nok til å ikke irritere seg over detaljer. Dette er musikk for mørke høstkvelder. RES. Musikk: Lyd: 88 Stereo+ 6/16