Musikk
CHARLIE HUNTER
Everybody Has a Plan Until They Get
Punched in the Mouth
Decca /Ground Up Records
4793980
JAZZ. Den amerikanske gitaristen Charlie
Hunter har gitt ut plater siden 1993, men den
siste plata, nummer 17 i rekka, og med det som
må være årets lengste platetittel er den første på ni år på et stort selskap. Sammen med
49-åringen som spiller både gitar og bass, er
Curtis Fowlkes på trombone, Kirk Knuffke på
kornett og Bobby Brevite på trommer. Everybody… er en funky jazzplate som henter inspirasjon fra blues, soul og funk-musikken fra 70-tallet. Det svinger derfor noe infernalsk, og det
nesten slik at man venter at James Brown står
opp fra de døde og griper mikrofonen. Det er likevel liten tvil om at det er jazz det er snakk om,
og både Fowlkes, Knuffke og sjefen sjøl briljerer
som solister. Lyden holder også veldig bra kvalitet, uten å vippe over i å bli en audiofil wannabe-plate. Det er god instrumentseparasjon, bra
trøkk, og instrumentene gjengis realistisk og
med glimrende dynamikk. Det er på sett og vis
en sånn plate du kan vise fram anlegget ditt på
og vise at anlegget takler vanlig musikk også,
ikke bare pling-plong for spesielt interesserte.
Er du ikke spesielt opptatt av lydkvalitet, så gjør
det uansett ikke noe, for her kommer du raskt
til å glemme lyden og kose deg med musikken.
Selv skal jeg sjekke ut eldre Hunter-innspillinger,
for dette ga mersmak. RES.
Musikk:
Lyd:
MARIANNE BEATE KIELLAND &
NILS ANDERS MORTENSEN
The New Song
Lawo Classics
LWC 1097
KLASSISK. Piano og sang her heldigvis mer
enn bare Elton John og Billy Joel, men i den klassiske verden har ofte de gamle komponistene
som blant annet Schubert og Brahms fått regjere
det markedet alene. Det tok mezzosopranen
Marianne Beate Kielland konsekvensen av og
utfordret like gjerne tre nålevende komponister
til å lage musikk for vokal og klaver. Dermed
gikk Helge Iberg, Henrik Hellstenius og Håvard
Lund til verket (bokstavelig talt) og kom tilbake
med totalt ni komposisjoner som Kielland kunne
synge og pianist Nils Anders Mortensen spille.
I tillegg er det tatt med fem komposisjoner av
Edward Hagerup Bull med tekster av Piet Hein.
Resultatet er blitt en plate med moderne klassisk musikk for sang og klaver som varierer fra
atonale stykker til langt mer melodiøse komposisjoner. Kanskje kan det bli litt «for» moderne for
de største puritanistene av eldre klassisk musikk,
uten at det bør leses som noen kritikk av musikken. Visst kan det være utfordrende, men det
blir aldri kjedelig. For Kielland synger strålende
og Mortensen ligger ikke noe tilbake på pianoet
sitt. For de audiofile har Lawo truffet sentrumsblink igjen. Selv når Kielland drar til skikkelig, så
går aldri opptaket i metning. Det er voldsomt
dynamisk både når det gjelder stemmen til Kielland og pianoet til Mortensen, og klangen er
fantastisk. Sånn skal det rett og slett låte. Dette
er referanseklasse. Punktum. RES.
Musikk:
Lyd:
87 Stereo+ 6/16