Hifi » Klipsch Heresy III
utstyret og innspillingene på prøve. Men når
det funker er det utrolig gøy.
Jeg mener at en høyttaler som dette skal
slippes løs og få puste. En lett neddoping
med avslappet og varmt-klingende elektronikk virker for meg helt feil. Her er det fri
dressur som gjelder, og ethvert forsøk på å
pynte på opplevelsen bringer en i retning av
mer moderne høyttalere. Det som er flott
er at du knapt behøver mer enn 5watt for
å bringe liv i musikken din. Kjøp den beste
15watteren du kan finne, og du er i lykkeland.
Og når du har hørt på dem i en periode høres
nesten alt annet du kobler til forsterkeren din
ut til være helt feil. Selv normalt energiske
høyttalere virker litt flate og kjedelige i sammenlikningen.
Det er selvsagt fristene og sette på musikk
som har mye energi og bare kline til, men jeg
begynner mye penere og mer forsiktig. Katie
Mehlua er enkel og liketil musikk, og hun har
en stemme som lett avslører uregjerlige høyttalere. Her går det faktisk brillefint. Stemmen
er god og den enkle instrumenteringen låter
fantastisk i bakgrunnen. Lydbildet er svært
stabilt og presist, og jeg oppnår et fokus som
virker naturlig og godt. Plassen mellom musikerne er imponerende god, og alt er tegnet
opp på en beksvart bakgrunn.
Jeg er litt i prog-modus for tiden og fortsetter med Kaipa sin Sattyg, og får endelig høre
denne skiva slik den skal spilles. Stemmene er
klokkeklare, gitaren deilig svevende og nydelig vist frem, og trommene er både detaljerte
og dynamisk troverdige. Tøft!
Fraværet av dypbass er av og til påtakelig
og noen spor jeg hører mangler litt fundament, men løsningen er ikke mer enn en god
subwoofer unna, og med innstillingene gjort
slik at subwooferen spiller fra omtrent 55Hz
og nedover slik at den ikke bidrar meg økt
forvrengning og faseproblemer, blir dette
temmelig eksplosivt. Og så lenge jeg holder
meg på den fornuftige siden av 100dB blir jo
heller ikke subwooferen presset nevneverdig.
Etter innspilling er det også mye som kommer på plass nå vi snakker om detaljer og
oppløsning, og det er absolutt ingen grunn
til å være redd for at de blir for lyse eller for
skarpe. De er bare ekstremt tydelige.
Jeg synes de er veldig gode på akustisk
gitarer av alle slag. Akustiske gitarer låter brillefint, og det gjør de også på svære, forvrengte gitarvegger som i de to første sporene på
Rammsteins Reise, Reise. Makan! Det mest
interessante er at dette er de første høyttalerne jeg har hørt i kjøpbar prisklasse som får
lyden av en gitar til å høres ut som den kommer fra en gitarforsterker og et kabinett, og
ikke en blek komprimert kopi. Dette har nok
litt å gjøre med tolv-tommerne i systemet,
og litt med effektiviteten. Når det spilles på
Marshall så låter det Marshall! En spillestil
som dette nesten skriker etter en dyp og tung
bass, noe du ikke får, men så betaler du da
heller ikke for den.
46 Stereo+ 6/16