Stereo+ Stereopluss 6/2016 | Page 79

Hjemme hos Kjetil port eller Wilson, og den Boulder-forsterkeren du testet i Stereo+ ser jo veldig spennende ut, men problemet er at bruktmarkedet er så dårlig at man ikke får noe igjen for utstyret man selger, sier han. Stue, ikke lydrom Om lyden kunne blitt bedre med annet utstyr er en ting. Kjetil er nemlig også fullstendig klar over at lydenkvaliteten kunne gjort nok et hopp med litt annerledes plassering av anlegget i stua og kanskje med hjelp av akustikkprodukter. Innsikten til tross, så er det ikke åpenbart at det vil skje. - Stua skal fungere til annet enn bare lyd. Derfor står nok ikke anlegget optimalt plassert. Jeg har forsøkt noen akustikkprodukter, men synes ikke det ble noen forskjell. Det kunne vært morsomt å prøve litt mer, men jeg har ikke forsket noe på det, sier han, og legger igjen en dårlig skjult invitasjon til folk som måtte ha akustikkprodukter de tror vil fungere. Startet hi-fi-forening Selv er han med jevne mellomrom på både hi-fi-messer i inn- og utland og på besøk hos hi-fi-venner. Han er også aktiv i Oslo Audio Society*, en forening for hi-fi-interesserte som han selv var med å starte for 15 år siden. Slik låter det Kjetil er opptatt av at det skal være sømløst fra mellomtonen og popover og det er det definitivt. Det er ingenting som stikker seg negativt frem og musikken flyter lett og luftig fra panelene. Slik Kjetil har satt opp anlegget slipper lyden veldig fra høyttalerne, på en slik måte at det først er når lyder er mikset kun i den ene eller andre høyttaleren at man hører hvor lyden kommer fra. Ellers fylles rommet mellom høyttalerne med vellyd. For min egen del ble jeg positivt overrasket over integrasjonen mellom bass-elementene og elektrostatpanelene. Jeg har hørt langt mindre vellykkede Martin Logan-oppsett enn dette. - Det er givende å ha en sånn klubb for å få impulser fra andre. Da kan vi som har felles interesser møtes, sier mannen med nummer 001 i OAS sitt medlemsregister. Med sommeren tilbakelagt blir det også mer musikklytting på «Number one» som han kalles i OAS-kretser. - Jeg bruker jo anlegget mest om vinteren. I helgene på sommeren er jeg på hytta, og da bruker jeg anlegget der, men mest til radiolytting. Her hjemme hører jeg heller på musikk enn å skru på TVen med mindre det er noe jeg absolutt vil se. Derfor blir det musikkspilling en time eller to stort sett hver eneste kveld, sier Kjetil. Jeg savner dog litt dybde i lydbildet og man kan heller ikke spille spesielt høyt før både TV-skjermen i midten og parketten på gulvet skaper refleksjoner som kan gi litt gjalling. Det forsvinner imidlertid så fort man skrur ned lyden. Det ble også bedre lyd når Kjetil vippet høyttalerne litt opp i bakkant, slik at panelene ble stående litt mi ndre vinklet bakover. Det ga bedre fokus og bedre diskant. Det er uansett ikke vanskelig å være enig med Kjetil i at dette er et anlegg som det er godt å høre musikk på. Også i lange lytteøkter. Det er et utvilsomt et kvalitetstegn. * OAS ledes i dag av undertegnede journalist. 79 Stereo+ 6/16