Hjemmekino » McIntosh MX-122
UTSTYR BRUKT I TESTEN
• JBL Array 1400 fronthøyttaler
• JBL Array 880 senterhøyttaler
• Klipsch RS62 x 4 surround/
surround back høyttaler
• Dali Fazon sat x 4 til
høydekanalene
• Velodyne DD18 subwoofer
• Cambridge 752BD
Blu-ray spiller
• JVC DLA RS400 projektor
• Screen research kurvet
2.35 lerret, 152 tommer
Oppsett
Sammen med MX122 bruker vi MC601 til
å drive fronthøyttalerne og en MC8207 til
å drive senter, surroundhøyttalerne og 2 av
takhøyttalerne. De to siste drifter vi med en
Rotel RB1590. Før man starter auto-oppsettet
må man velge høyttaler-layout. Dette er viktig
fordi det ikke er alle oppsett som støtter alle
3D-lydformater. Heldigvis står det svart på hvit
på skjermen hvilke formater som støttes. Skal
man helgardere og ønsker å ha tilgang til alle
formater, skal man plassere to av høydekanalene over frontene og de to andre over side
surroundhøyttalerne. Det er et Auro 3D høyttaleroppsett som også fungerer på Dolby Atmos
og DTS:X. I tillegg til disse fire høyttalerne kan
man også montere en høyttaler rett over sitteposisjonen. Denne kanalen refereres ofte
som ”Voice of God” kanalen. På MX160 hadde
man fire ekstra kanaler tilgjengelig, og man
kunne derfor sette den opp med både Atmos
og Auro 3D høyttalere, eventuelt med flere
Atmos-kanaler eller subwoofere. Igjen er det
ekstra muligheter som dette man må gi fra seg
når man velger den litt enklere løsningen, som
MX122 tross alt er.
Autooppsettet er klassisk Audyssey med inntil
8 målinger forskjellige steder rundt sitteposisjonene. Systemet jobber nøyaktig og gjør en fin
jobb både med avstander, størrelser og deling.
MX122 har i tillegg også et eget oppsett for 2
kanals lyd slik at man kan ha egen innstillinger
for musikkgjengivelse. Det gjør også at det er
enkelt å velge om man vil spille med eller uten
subwoofer, eller om man vil kjøre det hele så
rent som mulig med frontene som fullrangehøyttalere. Med JBL Array 1400 er vi aldri i tvil
om at vi velger det rene alternativet.
Mektig!
Deadpool er en flott måte å starte hjemmekinoopplevelsen på. Det er en meget dynamisk
og morsom film som hører naturlig hjemme i
enhver filmsamling. På McIntosh MX122 leveres lyden med en naturlighet som gjør at
man totalt glemmer at man skal sitte og høre
etter noter og unoter. Det er et godt tegn. Det
betyr at prosesseringen er førsteklasses og at
man er i ett med det som skjer på lerretet. Her
fylles rommet opp med flere lag med lyd som
gjør illusjonen fullkommen, og sammenhengen
mellom de forskjellige høyttalerne i systemet er
strålende!
Hva har den å by på sammenlignet med
MX160? Den koster tross alt tett på det dobbelte. Den er definitivt ikke dobbelt så god,
men den er bedre på en del. MX160 var ekstremt dynamisk og har et mikrodynamikknivå
som vi knapt har hørt verken før eller senere.
MX122 har de samme kvalitetene og lydsignaturen, men hvor toppnivået stopper noen prosent tidligere. Det skulle nesten bare mangle.
Tar man prisen med i regnestykket er MX122
et langt bedre kjøp, men det kommer vel ikke
som en overraskelse. Det er de siste prosentene som koster blod, svette og tårer.
I en litt annen sjanger finner vi Bridge of Spies, den nyeste filmen til Steven Spielberg, med
71 Stereo+ 6/16