Hifi » Hegel Mohican
fantastisk luftige diskanten man får servert. Når det låter unaturlig, slik det av og til gjør fra CD, tenker nok de fleste av oss at virkeligheten er uoppnåelig uansett, og at en liten parfymering eller en pen liten avrunding er helt greit. Hegel Mohican gjør det på en litt annen måte. Den har bra med energi, den er detaljert og den har en oppløsning som gjør at musikken blir behagelig og avslappet. Helt uten å trekke fra noe som helst. Du har en intens følelse av å høre absolutt alt, luft, detaljer, fargerikdom og oppløsning, og du vil ha mer hele tiden. Foreløpig tror jeg at jeg gir Bent Holter rett i at diskanten virker helt uvanlig fri for forvrengningskomponenter. Mellomtonen er veldig levende, og rik. Rik på detaljer, små subtile forandringer i klangfarge og timbre, og rik på mikrodynamikk. Det kan også smelle til skikkelig, og da er den svært rytmisk og presis. I tillegg til at det hele er uvanlig uanstrengt og lettflytende. Bassen er kjellerdyp og den har masse tyngde og substans. Noe som i seg selv skiller den fra en god del rimeligere spillere, men her er det noe i tillegg, noe jeg ikke klarer å beskrive som noe annet enn gullende rent – som om du sitter på en stubbe på fjellet med en kopp med kaffe
kokt på det ennå ulmende bålet og kikker ned i en blank, sildrende fjellbekk for å se etter ørret.
Musikken Jeg spiller mye musikk i løpet av en ukes tid, men der jeg stoppet opp var på musikk hvor det skjer mye samtidig. Jeg synes nesten alltid at klassisk musikk blir slitsom, knudrete og unaturlig med de fleste av markedets CD-spillere. Her er det som om musikerne blir fler, nyansene kommer bedre frem og det er ingen som strør knust glass på flommen av lyd før den når ørene mine. Det er ikke fløyelsmykt som det av og til er på konsert, men det er fryktelig nær, og bedre enn jeg noen gang har hørt det i denne prisklassen. På demoen vi fikk tidligere i sommer hos Hegel ble det spilte Trentemøller. Dette er musikalsk og vakker elektronika, men den er ikke uten spisse og skarpe effekter og klanger. Jeg plukket derfor frem CD-en og forsøkte selv, og det samme skjedde her hjemme. En effekt som beveger seg fra mellomtonen og et godt stykke opp i diskanten har jeg tidligere hørt som et slags” svusj”, men nå hørte jeg endelig hva det faktisk var. En metallisk lyd som blir kjørt gjennom noe som høres ut som et kaotisk og ekstremt kort ping / pong delay. Det
54 Stereo + 6 / 16