Stereo+ Stereopluss 5/2020 - Page 63

+MUSIKK 63 EH3 Improve Reality Losen Records 2020 JAZZ. Det er bare så deilig å høre skikkelig jazzrock med store innslag av funk. Denne musikken bare skriker etter å skru opp volumet og ikke minst konserter på andre siden av koronakrisen. Jeg gleder meg allerede. EH3 består av Erlend Helbø på gitar, Frode Berg på bass og Erik Smith på trommer, pluss litt hjelp fra Kristan Wentzel på tangenter på noen låter. Helbø, må jeg innrømme er et nytt bekjentskap for meg, men ha spiller utrolig bra, både på de litt roligere låtene og ikke minst der det er fullt øs. Tenk deg en blanding av Mike Stern, Pat Metheny, Terje Rypdal og Jimi Hendrix så er du ikke så langt unna Erlend Helbø. Det er særlig de litt uptempo og funky låtene som virkelig appellerer til meg på denne plata. Det er de låtene du ikke bare tenker at dette er flott musikk, men også skikkelig moro. Dette er så tøft at dette fort kan være plata som får rockere til å oppdage jazzen. Det er gledelig at også lydkvaliteten er veldig bra. Det låter tight og med deilig varme i klangen. Det er ingen lyd som er tenkt som analytisk tilnærming til de ulike instrumentene, men likevel er opptakene av både trommer, bass, gitar og keyboard såpass bra at det burde tilfredsstille selv de mest ihuga hifi-freakene. Trenger du litt glede i hverdagen, sett på denne og spill høyt. RES. ISABELL GUSTAFSSON-NY Rotsystem Pacaya Records 2020 JAZZ. Mens vi gikk rundt i bunad og viftet med norske flagg 17. mai i fjor, var den svenske jazzpianisten Isabell Gustafsson-Ny i studio for å spille inn sin første plate siden debuten Kalejdoskop i 2016. På Rotsystem har hun fått med seg et stort orkester der både fiolin, cello og synthezisere er med i tillegg til mer vanlige jazzinstrumenter som kontrabass, klarinett, saksofon, trommer, vokal og selvsagt Isabells piano. Dette er både moderne og nesten tradisjonell melodisk jazz, der musikken varierer fra å bruke hele orkesteret til å være rene trio-innspillinger. Jeg må nok innrømme at jeg liker aller best når det er færre med, men samtidig er variasjonen spennende. Samtlige komposisjoner står Gustafsson-Ny bak selv, men musikerne har fått stor frihet til å improvisere over hennes komposisjoner. Det gir musikken stor energi. Lydmessig er det ingen referanseplate, men de ulike instrumentene er godt separert og opptaksrommet gjengis flott. Her bretter musikken seg ut og de ulike instrumentene går ikke i veien for hverandre holografisk. Aller best synes jeg gjengivelsen av kontrabassen er på trio-opptakene. Det er nesten så bra som du får det. Dette er for meg et nytt og spennende bekjentskap. RES. MUSIKK LYD MUSIKK LYD Stereo+ 5/20