+MUSIKK
63
EH3
Improve Reality
Losen Records
2020
JAZZ. Det er bare så deilig å høre skikkelig
jazzrock med store innslag av funk. Denne
musikken bare skriker etter å skru opp volumet
og ikke minst konserter på andre siden av koronakrisen.
Jeg gleder meg allerede. EH3 består
av Erlend Helbø på gitar, Frode Berg på bass og
Erik Smith på trommer, pluss litt hjelp fra Kristan
Wentzel på tangenter på noen låter. Helbø,
må jeg innrømme er et nytt bekjentskap for meg,
men ha spiller utrolig bra, både på de litt roligere
låtene og ikke minst der det er fullt øs. Tenk deg
en blanding av Mike Stern, Pat Metheny, Terje
Rypdal og Jimi Hendrix så er du ikke så langt
unna Erlend Helbø. Det er særlig de litt uptempo
og funky låtene som virkelig appellerer til meg på
denne plata. Det er de låtene du ikke bare tenker
at dette er flott musikk, men også skikkelig moro.
Dette er så tøft at dette fort kan være plata som
får rockere til å oppdage jazzen. Det er gledelig
at også lydkvaliteten er veldig bra. Det låter
tight og med deilig varme i klangen. Det er ingen
lyd som er tenkt som analytisk tilnærming til de
ulike instrumentene, men likevel er opptakene
av både trommer, bass, gitar og keyboard såpass
bra at det burde tilfredsstille selv de mest ihuga
hifi-freakene. Trenger du litt glede i hverdagen,
sett på denne og spill høyt. RES.
ISABELL GUSTAFSSON-NY
Rotsystem
Pacaya Records
2020
JAZZ. Mens vi gikk rundt i bunad og viftet med
norske flagg 17. mai i fjor, var den svenske jazzpianisten
Isabell Gustafsson-Ny i studio for å spille
inn sin første plate siden debuten Kalejdoskop i
2016. På Rotsystem har hun fått med seg et stort
orkester der både fiolin, cello og synthezisere
er med i tillegg til mer vanlige jazzinstrumenter
som kontrabass, klarinett, saksofon, trommer,
vokal og selvsagt Isabells piano. Dette er både
moderne og nesten tradisjonell melodisk jazz,
der musikken varierer fra å bruke hele orkesteret
til å være rene trio-innspillinger. Jeg må nok
innrømme at jeg liker aller best når det er færre
med, men samtidig er variasjonen spennende.
Samtlige komposisjoner står Gustafsson-Ny
bak selv, men musikerne har fått stor frihet til
å improvisere over hennes komposisjoner. Det
gir musikken stor energi. Lydmessig er det ingen
referanseplate, men de ulike instrumentene er
godt separert og opptaksrommet gjengis flott.
Her bretter musikken seg ut og de ulike instrumentene
går ikke i veien for hverandre holografisk.
Aller best synes jeg gjengivelsen av kontrabassen
er på trio-opptakene. Det er nesten så
bra som du får det. Dette er for meg et nytt og
spennende bekjentskap. RES.
MUSIKK
LYD
MUSIKK
LYD
Stereo+ 5/20