+HIFI
» Pro-Ject T1 Phono SB
Spilleren skiller seg ellers fra mange andre i prisklassen.
Den er bygget uten plastikkdeler. Det gjør
at den både ser og kjennes ut som en litt dyrere
spiller, og den er også litt tyngre enn det man kanskje
tror. Selve plinten er av massivt tre. Armen er
laget i et stykke aluminium og T1 kommer ferdig
satt opp med en OM 5E pickup fra Ortofon.
Det er bare beltet som driver tallerkenen, og
tallerkenen du behøver å montere selv. Platetallerkenen
er en 8mm tykk sak i flott, herdet glass
som ser ut som om den hører hjemme på en langt
dyrere spiller.
Hvordan yter en rimelig spiller?
En platespiller har en meget enkel jobb. Det er
å ikke tilføre noen vibrasjoner eller resonanser
som forstyrrer pickupens vandring i rillene, og det
høres da forholdsvis enkelt ut? Dessverre ikke.
Feilkildene er mange. Ujevn hastighet, feil hastighet,
dårlig sporing av nåla, ringing i tallerkenen,
støy fra lagrene i armen, vibrasjoner fra motoren,
vibrasjoner fra lageret som platetallerkene dreier
på, vibrasjoner fra strømforsyning og motorstyring
og innebygget dårlig evne til å håndtere og kvitte
seg med de resonansene og vibrasjonene som
oppstår. Platespillere fra helvete gjør alle feilene
på en gang, og gjør musikken om til en grå og ullen
saus av lyd, støy og knitring, og med et lydbilde
som er flatt som en pannekake og trangt som et
hundehus. De koster heller ikke sjokkerende mye
mindre enn en Pro-Ject T1 Phono.
er de viktigste tingene å fikses og løftes frem, og
hva de må forsøke å skjule så godt de kan. Summen
er en spiller som låter fint, og som klarer seg
godt i konkurransen med andre spillere.
En av mine faste testplater er Scritti Politti og
deres Cupid & Psyche. Den reggea-gyngende The
Word Girl er fin å bruke til å sjekke ut hvordan
bassen fungerer, og også hvordan spilleren stabler
resten av det åpne og luftige lydbildet på oversiden.
Jeg synes bassen er litt myk i ganglaget, og
mangler litt av dyrere spilleres stramhet, rytmikk
og kontroll, og kanskje er også lydbildet litt begrenset
i størrelse og dybde. Med de erfaringene
jeg tidligere har med Ortofon OM5, er det nok
ikke bare pickupen som har skylden for den litt
vel runde bassen. Platen er litt rotete spilt inn og
den krever en pickup med stor oversikt og presis
fokusering. Det får jeg ikke helt, men jeg kommer
heller ikke unna at jeg er ganske imponert av hva
spilleren får til i denne prisklassen.
Neste låt ut er Kari Bremnes og Stjerneløse Døgn
fra Over en By. Den begynner med noen enkel
trommer og piano ved siden av den svevende
stemmen. Lydbildet er enkelt, men stort og luftig,
og her får spilleren ganske godt tak i det som
foregår. Stemmen er godt plassert og fokusert i
midten av lydbildet, og når lydbildet vokser seg
til er det ikke så mye å høre til begrensningene i
størrelse. Det låter ganske stort og overraskende
fyldig til å være en spiller i denne prisklassen.
Kanskje er stemmen litt lukket, og gitarene i
bakgrunnen litt grå og vanskelig å skille ut fra
En bedre budsjettspiller enn ventet
Pro-Ject T1 Phono er selvsagt ingen superspiller,
men erfaringen og kunnskapene til ingeniørene
skinner igjennom. De vet utmerket godt hva som
39 Stereo+ 5/20