+REPORTASJE
» Besøk Electrocompaniet
15
- Vi ville ha utstyr fra Electrocompaniet av to
grunner. For det første er det utstyr i verdensklasse.
Dessuten er det en lokal produsent, sier Sigve
Håland i T-Time Vinyl Plant.
Han er daglig leder og en av grunnleggerne av
selskapet sammen med blant annet Janove Ottesen
(kjent fra Kaizers Orchestra), Magne Furuholmen
(fra A-ha), Stavanger Symfoniorkester, kulturinstitusjonen
Tou, musikkprodusenten Bjarne
Stensli og musikeren Børge Fjordheim.
Dessverre gjør smitteverntiltakene det umulig å
drifte vinyl- og vinbaren. Dermed er åpningen av
den utsatt til etter koronakrisen, og det samme med
muligheten for å besøke eller leie lytterommet.
Platepressa går imidlertid varm, dog ikke så
varm som en del andre platepresser. Ifølge Sigve
Håland presser de vinylen på 140 grader imotsetning
til 170 grader som er vanlig. Det gjør at de må
bruke opp mot 45 sekunder på hver plate, og ikke
26-28 sekunder som mange andre gjør. Det gir en
kapasitet på ca 500 plater om dagen.
- Vi har hatt masse barnesykdommer før vi fant
ut hva som gir best resultat, sier Håland.
Det inkluderer også valg av vinyl, hvem som
står for cuttingen og hvem som lager stampersplatene
som LP-platene presses mellom. To
testplater laget på den samme masteren viser
hvor stor forskjellen er bare på cuttingen. Tightere
bass, større og åpnere lydbilde var det første
vi la merke til.
12.000 for 100 plater
At «jungeltelegrafen» går, tyder stadig økte
ordremengder på. Blant annet skal Erlend Ropstad
sine fire første plater reutgis på LP. Den jobben har
T-Time Vinyl Plant fått.
Håland har imidlertid ikke veldig mye til overs
for 180- og 200-grams plater.
- Med mindre bare er for å kunne skrive at det
er en audiofil utgivelse på 180- eller 200-gram
på coveret, er det ikke noe poeng å bruke så tykk
vinyl. Selv om plata blir stivere, så er lydkvaliteten
akkurat like god på 140 og 160 gram, sier Håland.
Selv trykker de stort sett plater mellom 140 og
165 gram, og har du lyst å gi ut din egen plate er
det bare å sende inn cover-art, musikkfiler og
12.000 kroner til Sigve. Da får du 100 nypressede
LP-plater med cover i retur.
Det var likevel ikke bare platepressa som var
poenget med etableringen av selskapet.
- Jeg har jobbet og reist mye med Janove Ottesen,
og en sen kveld fikk vi ideen til å lage et sted for
lyd og musikk, sier Sigve Håland.
Lasse Danielsen i Electrocompaniet har planer
om å bruke minst to, kanskje alle de tre mulighetene
T-Time kan by på.
- Vi planlegger å bruke både lytterommet og
baren til kundearrangementer, og du skal ikke se
bort fra at vi får trykket opp en Electrocompanietplate
med demolåter på også, smiler han lurt.
T-Time ville imidlertid neppe sett dagens lys uten
at Tou ble med på etableringen.
- At vi fikk med Tou på den ideen var helt essensielt,
sier han.
Åpnet med kabel-klipping
Hele det gamle bryggeriet er nemlig gjort om til
en kulturinstitusjon i bydelen som har utviklet seg
til å få litt av den samme statusen som Grünerløkka
i Oslo.
På den gamle bryggeritomta er det blant annet
bygget et øvingshotell med 18 øvingsrom. I tillegg
finnes fire kontrollrom dandert rundt et stort innspillingsstudio
med diger takhøyde og der diffusorene
er vinklet individuelt for å gi best mulig lyd
under opptak.
Når Stereo+ kommer på besøk er det pause i en
plateinnspilling. Børge Fjordheim er både musiker
og lydtekniker. Han spiller blant annet fast for
Sivert Høyem og spilte lenge for Morten Abel.
- Hele studioet her begynte som et hobbyrom for
Morten Abel, og så har det utviklet seg videre, sier
Fjordheim.
Han er glad for at loudness-krigen der all musikken
ble komprimert slik at alt var like høyt, virker
å være avblåst. Han opplever også at artistene
ikke bare tenker på musikken når de er i studio.
- Det virker som artistene er mer opptatt av lydkvalitet
enn de var tidligere, sier han.
Som musiker og lydtekniker er det imidlertid
andre steder han henter ut den beste lyden, enn å
bruke dyre audiofile signalkabler.
Det var derfor heller ikke noen dyr kabel som ble
brukt da studioet ble offisielt åpnet.
- Det ville vært rart om vi klipte over en snor, så
vi tok en XLR-kabel i stedet, ler Børge Fjordheim.
Stereo+ 5/20