+ HIFI » Sonus Faber Sonetto VIII
er ikke dette på noen måte en fasit. Hvor høytta-
lerne bør plasseres er avhengig av mange fakto-
rer i rommet og det varierer sterkt i hvert enkelt
tilfelle selv om høyttalerne er identiske. Men det
er gjerne slik at der de forrige høyttalerne låt fint,
er det en god sjanse for at dine neste investeringer
gjør det også.
Jeg endte opp med å vinkle høyttalerne inn mot
lytteposisjon slik jeg veldig ofte gjør. 5-6 grader
vinkling eller «toe in» fungerer neste alltid bedre
enn å la de spille rett ut i rommet.
De spiller veldig fint
Sonus faber spiller som regel veldig godt, og
det høres ut som om de virkelig har fått det til
med Sonetto VIII. Hele Sonetto-serien låter fint,
men det er noe som skjer også i mellomtonen og
diskanten når bassen er så stram og flott defi-
nert som her. De mindre høyttalerne i serien har
helt brukbare bass-egenskaper, men med bedre
kontroll i de aller dypeste frekvensene, lavere
forvrengning og masse dynamisk overskudd er So-
netto VIII både en strammere og tyngre høyttaler.
Jeg kom ikke lenger ned enn ca 35Hz på fre-
kvensmålingen (-3dB). Det er ikke voldsomt dypt
til å være en såpass stor høyttaler, men jeg tror
Sonus faber har vurdert riktig. I stedet for å kjøre
bassen helt ned i den dypeste kjelleren, er prio-
riteringen åpenbart kontroll, presisjon og tone.
Bassen er stram og innholdsrik når du ønsker det,
men den kan også dundre godt til når det kreves,
og den er absolutt ikke bassky. Den leverer seriøst
mye bass når det behøves, men den er fortsatt
kontant og presis.
Når jeg spiller Peter Belasco og hans Deeper er
bassen som alltid dyp og imponerende, men også
stram og godt kontrollert hele veien ned til den
ruller pent av helt nede i underkanten av 30Hz.
Det som imponerer er hvor rent og fritt for distor-
sjon det hele er. Bassen har tone og timbre, og du
hører godt sublime forandringer i tone, og ikke
minst i anslaget på en streng eller på en av de al-
ler dypeste tonene på pianoet.
Selv om bassen er bra, er mellomtonen bedre.
Den er mer åpen og den spiller friere enn det
Sonus faber har gjort tidligere. Balansen opp mot
diskant-elementet er balansert litt livligere, eller
med så vidt litt mer volum enn tidligere. Det har
de klart å få til uten at den øverste delen av dis-
kanten stikker seg ut. Den har riktignok litt mer
energi enn de tidligere har hatt rundt omkring
denne prisklassen, og likner mer på lydkarakteris-
tikken i deres spinnvilt dyre highend-modeller.
Med samme plate på spilleren, Pete Belasco,
viser høyttaleren at den har særdeles mye plass i
lydbildet, og det blir stor avstand og når det skal
være det, nærmest en perfekt stillhet i rommet
mellom instrumentene. Når bakgrunnen er så
beksvart som den er, kommer alt dette tydelig
rem. Her er det ingen ting i kabinettet som blir
stående å vibrere og lage lyd, og elementene har
ingen antydning til ringelyd. Bassen er dyp og
stram, og her også synes jeg Sonus faber har kom-
36 Stereo + 5/19