Hifi » Lyngdorf TDAI 3400
frekvensområdet, strammer
opp og gjør lydbildets holografi
flere hakk bedre. Det er selv-
sagt vanskelig å isolere ytelsen
til romkorreksjonen alene, men
det blir bedre plass i lydbildet
til musikerne, instrumente-
nes klang og romklang, og til
tross for at romkorreksjonen
er koblet til er det bekmørkt i
bakgrunnen, og ingen som helst
antydning til noen uorden i
fasen. Lydbildet er som spikret
fast, og både stemmer og in-
strumenter er skarpt og tydelig
tegnet opp mot bakgrunnen og
herlig presist plassert i både
bredde og dybde.
Rent, allsidig og mektig
Som sist tok jeg en runde
med forsterkeren helt uten å
bruke romkorreksjonen, og jeg
ble ikke skuffet denne gangen,
heller. Selv uten bruk av Room-
Perfect spiller Lyngdorf-forster-
keren på en måte som umiddel-
bart vekker oppmerksomhet,
og kanskje gir den et aldri så
lite hakeslipp også. Du lytter
engasjert, og etter en stund
er du solgt. Forsterkeren låter
gullende rent, gjennomsiktig
og flott oppløst, og viser at den
er et helt greit valg også om du
skulle finne på å aldri koble til
målemikrofonen. Likevel finnes
det andre digitale forsterker-
valg hvis du vil ha det enklest
mulig, og har et «perfekt» rom.
Kanskje jeg da hadde tatt en
grundigere titt på NAD M32 i
stedet. Den sparer deg i tilfellet
for omtrent kr. 15.000.-.
Synes du romkorreksjonen
tar bort litt av livet i musikken,
noe som er en ganske vanlig
innvending mot korrigerende
DSP-er, kan du leke deg litt med forskjellige «voicinger» for å
bringe tilbake litt sprut. Eller hvis du synes det blir litt vel livlig
kan du legge til litt varme eller tilte frekvensresponsen i en enda
litt snillere retning.
Jeg skrev i testen av TDAI 2170 at hvis du ikke får den lyden du
er ute etter, får du det kanskje aldri. Det virker fortsatt som en
brukbar sannhet. Først får du nullet ut eller i hvert fall doktorert
mange av rommets problemer, og så kan du i tillegg leke deg litt
med den innebygde DSP-en for å treffe nærmere klang-preferan-
sene dine, og finner du ingen ferdige kan du lage dine egne. Jeg
testet med tre par høyttalere og til slutt låt de forbausende likt,
men selvsagt var det fortsatt forskjeller i oppløsning, sprednings-
karakteristikk, dynamikk og rytmikk. Høyttalerens basis-kvaliteter
eller eventuelt mangelen på slike, får du ikke gjort særlig mye
med. Det er ikke magi vi har med å gjøre, tross alt. Bare nesten.
Musikken får liv med TDAI 3400, og med mer krefter er det også
mer trykk og vekt enn vi hørte hos TDAI 2170. Den trekker med
letthet et par Sonus Faber Olympica III jeg har stående i stua, og
skaper et svært og fargerikt lydbilde med en presisjon og en tran-
sientrespons som imponerer.
51 Stereo + 5/18