Reportasje » Hjemme hos Ole Martin Farsethås
Jeg har aldri hørt et så «billig» anlegg spille så
bra. Ole Martins anlegg spiller ringer rundt flere
anlegg jeg har hørt i millionklassen.
Det å høre på musikk hos Ole Martin er en
liten seremoni: Først hodet ved krittmerket,
så mørklegges rommet og etter noen sek-
unders stillhet kommer musikken ut av høyt-
talerne, Der står Jonas Fjeld. Det er som vi er
blitt transportert hjem til ham på Konnerud.
Stemmen og gitaren er ekstremt realistisk.
Den eksplosive dynamikken i systemet gjør at
også rolig musikk får sin naturlige dramatikk,
men når et storband stikker innom skjønner
man virkelig hva som bor i dette systemet av
kraft.
Mange ganger føler jeg vokalistene synger
ned i bøtte på hornhøyttalere. Det er ikke
tilfelle her. Stemmeklangen er naturlig og
ikke innelukket. Men selvfølgelig er det ikke
like oppløst i toppen som elektrostater eller
bånddiskanter. Holografien i lydbildet er hel-
ler ikke like knivskarp som punktkilder som
KEF Blade.
Ingen anlegg uansett prisklasse er perfekte,
men det låter perfekt når Ole Martin putter på
country, gamle storband og smørsanger. Så må
man jo bare smile litt av at musikken som er
satt på har lite bass. Det er først når Kari Brem-
nes entrer scenen at den enorme vekten i bånn
trer frem.
Jeg finner frem Steely Dans «Gaucho». De
tøffe trommene slår meg nærmest overende,
og jeg undrer meg på hva 32 stykker 10-tom-
mere kan få til når bassen blir dyp og kraftig.
Jeg setter på Daft Punkts låt om Georgio Moro-
der og blir faktisk overrasket over hvor lite man
hører av bassen. Her er det nemlig ikke noe
pløsete bass eller bassresonanser, bare ren, tørr
bass. Det er likevel ikke tvil når bassen først
graver dypt ned. Da er det flatt ned til ti hertz.
Ole Martin lever opp til tittelen på reporta-
sjen: Basskongen.
PLASS TIL VIDEO
59 Stereo + 5/17