Ronni Le Tekrø om jazz, klassisk og hatet mot elektronisk dansemusikk
Ronni Le Tekrø ønsker varmt «vælkømmin»
på det idylliske småbruket Nyhagen, som også
huser studioet hans, Studio Studio. Vi er på
tjukkeste Toten, og hovedhuset minner mest
om et museum. Her ville helt sikkert bestefor-
eldrene mine ha trivdes, blant gamle stilmøbler
og antikke kister. I den hyggelige loftsstua står
det kasser med vinyl, og jeg skimter flere utgi-
velser av Grieg, og en gammel Tandberg Sølv-
super i et hjørne. Overalt henger det gitarer og
andre strengeinstrumenter. Når vi ber om å få
ta et bilde, plukker Ronni en ESP-gitar ned fra
veggen.
- Jeg er jo sponset av dem, så da får vi ta
denne, sier og han og ler. – Jeg tenker rett som
det er på hvordan det ville være om jeg mistet
en arm. Det skulle nok gått ganske greit, sier
han mens venstrehånda jobber seg fram og
tilbake på gitarhalsen og høyrehånda er gjemt
på ryggen.
36 Stereo + 5/17