AKMEE Neptun NAKAMA RECORDS

JAZZ. Moderne jazz kan være en utfordring å lytte til for « utrente » jazzører, men den norske kvartetten Akmee legger inn såpass mye melodiøs tematikk at også jazznoviser burde finne noe å glede seg over. Erik Kimestad Pedersen på trompet, Kjetil Jerve på piano, Erlend Olderskog Albertsen på bass og Andreas Wildhagen på trommer utgjør Akmee, og selv om dette neppe er navn som svært mange vil nikke gjenkjennende til, så er både gruppas komposisjoner og spill på « Neptun » såpass lovende at det nok bare er et spørsmål om tid. Særlig live vil jeg tro denne gjengen har mye å fare med. Musikken spinner mye rundt trompeten som det bærende instrumentet, men de tre andre gis mer enn nok rom til å både leke seg og utforske sine instrumenters egenskaper, i det bandet selv kaller en blanding av komposisjoner og improvisasjoner. Det fungerer aldeles utmerket. Lydmessig er det også bra, om ikke eksepsjonelt. Mens pianoet er flott brettet ut mellom høyttalerne, virker det nesten som om både bass, trommer og trompet står akkurat på samme sted, midt i lydbildet. Her burde det nok vært gjort noe med plasseringen av instrumentene i miksen. Klang, detaljer og dynamikk er derimot veldig bra for alle instrumentene, med en ekstra tommel opp for bass og pianolyd. Akmee er definitivt et spennende nytt bekjentskap i det norske jazzlandskapet. RES.

ENGEGÅRDKVARTETTEN Mozart: Prussian String Quartets Lawo Classics

KLASSISK. Jeg har ofte sagt at den enkleste måten å få folk inn i jazzmusikkens verden er å introdusere dem for melodiøs jazz, gjerne med vokal. I den klassiske musikken fungerer etter min mening kammermusikk og gjerne Mozart på den samme måten. Det har flotte melodilinjer og arrangementer som ikke blir for sære for de som har hørt mest på pop og rock tidligere. Det betyr ikke at verken kammermusikk eller Mozart bare er for nybegynnere. De mer erfarne klassiske lytterne kan nemlig lytte til akkurat den samme musikken og finne glede i nye tolkninger. Denne innspillingen med den fantastiske Engegårdkvartetten burde tilfredsstille både erfarne og uerfarne lyttere til klassisk musikk. Dette er Mozart så melodisk, virtuost og vakkert som omtrent bare han kan, og samtidig som det er en gnist i spillet som tiltaler. Lyden er omtrent slik du vil høre den ved å sitte på femte-sjette rad på en konsert. Du kommer ikke innunder strengene på instrumentene, men får likevel med deg alt av detaljer, klang og dynamikk uten at det høres ut som instrumentene er på steroider. Instrumentene bretter seg også ut i mellom høyttalerne, noe som gjør det lekende lett å følge alle de fire instrumentene og musikerne hver for seg, og ikke minst plassere dem i lydbildet. Sånn skal det gjøres. RES.

Stereo + 5 / 17