Ronni Le Tekrø om jazz, klassisk og hatet mot elektronisk dansemusikk
flyktningekrisa. Låta handler om hva det vil
si å være ung og flyktning, den ser krig gjen-
nom en ungdoms øyne, de som må ta på seg
et filter for å komme seg videre, forklarer han
ettertenksomt.
- På Mein Ampf-albumene og på Rypdal &
Tekrø-albumene synger du også. Ser du på deg
selv som både gitarist og vokalist?
- Jeg har aldri følt meg som en vokalist, men
jeg jeg får da til noen fraseringer. Jeg synes
fortsatt det er morsomt å synge, men med TNT
blir det i høyden koring.
Slutt på fyll og nachspiel
Og neste album med Tekrø er TNT sitt. Ban-
det har skiftet medlemmer flere ganger opp
igjennom historien, men denne gangen er det
originalbesetningen som er samlet.
- Vi møttes over noen tre-litere med rødvin i
fjor og plutselig hadde vi 28 nye låter klare. Nå
reduseres det ned til under det halve og et fer-
dig album, sier Tekrø og smiler. – Du vet at du
er den første utenforstående som får høre på
dette, legger han til og skrur opp volumet mens
Westlake-monitorene spyr ut lineær rock’n
roll. Det låter tøft og kanskje er gitarriffene litt
mindre aggressive enn før.
Etter at strømming har overtatt og det store
flertallet har sluttet å kjøpe musikk, må Ronni i
likhet med mange andre ut på veien for å tjene
penger. For folk liker heldigvis fortsatt å gå på
konserter.
- Det er jo utrolig artig at TNT fortsatt drar
fulle hus. Og så er det veldig bra at ungdom-
men har begynt å kjøpe vinyl igjen. Det finnes
håp!
- Men det er vel i det minste fortsatt noen el-
leville nachspiel og litt småknusing av hotellrom
når dere er på veien?
- Hahahaha. Nei, «been there, done that». Vi
er nesten blitt litt kjedelige. På raideren til TNT
står det én kasse øl når vi holder konserter. Og
vi er 12 personer, så da blir det ikke akkurat
noe grøftefyll.
Man skulle nesten tro at vi snakker om en
kjedelig marinbiolog..!
38 Stereo + 5/17