Hifi » Rotel RA-1592
Jeg spiller som vanlig litt fra spillelistene våre
på Tidal, og jeg må jo si det er særdeles moro
å høre denne forsterkeren på et par Arendal
Tower når de dytter ut bassen i Bliss sin Song
for Olabi, for ikke å snakke om perkusjonen som
tidvis smeller temmelig friskt i øregangene. Og
ikke en eneste gang er det noen tegn på at den
mangler kraft eller får pusteproblemer med de
4(!) åttetommerne som sitter i Tower. Og det er
heller ingen antydninger til at den lager uro eller
mister dynamikk i mellomtone og diskant, selv
om det går særdeles hardt for seg i den dype
enden av bassen. Tung og massiv musikk skyves
gjennom forsterkeren på ganske elegant vis.
Med B&W 805D3 på stativer og høyoppløste
filer fra Mac-en via BitPerfect, er dette en festforestilling av en lydopplevelse. Artistene blir
tegnet opp i rommet med nesten skremmende
presisjon, og det er så luftig og avslappet naturlig at får gåsehud av omtrent alt jeg spiller. En
kjapp kobling over til Hegel H360 avslører et
enda mer avslappet lydbilde, uten å egentlig gi
noe avkall på detaljer, fokus og perspektiv. Men
det er moro å høre hvor nær RA-1592 kommer,
men også hvor annerledes jeg oppfatter den
som lydformidler.
Tilbake til Rotel forsøker jeg å finne musikk
eller innspillinger som gjør at denne forsterkeren
kommer til kort, men selv der hvor det vanligvis
er litt for mye diskant eller for spisst i den øvre
delen av mellomtonen, er det som om Rotel-en
løser det opp og sprer det forsiktig utover. Jeg
Stereo+
liker detaljer,
stereopluss.no
men jeg misliker sterkt tynn
og pistrete lyd
uten kropp og
Rotel RA-1592
substans. Her er
det som om det er litt englestøv i diskanten, og
en enorm mengde informasjon og klangrikdom
som faktisk er en solid overraskelse. Mellomtonen er like detaljert og åpen som diskanten og
danner et homogent og ganske lekkert lydbilde
med mye informasjon, flott gjennomsiktighet og
glimrende fokus. Bassen er litt på samme måte.
Ryddig, kontrollert og detaljert. Og i stand til å
spille virkelig dypt. Den presise og rike lyden fra
mellomtone og diskant kan lett kjennes igjen, og
det er kanskje noen som vil synes den er litt slank nederst, men
det er rett og slett fordi den er så
presis, og mangler ethvert tegn på
rumling og uhumskheter som i altfor mange tilfeller blir kalt «bass»,
men som egentlig er ikke skal være
der hvis man er ute etter en lyd
som likner på det som ble innspilt
i studioet. Vi blir stadig overrasket
over hvor slank og veldreid bassen
er når vi er i settinger hvor det blir
spilt live-musikk med akustiske
instrumenter. Noe av den samme
følelsen får vi også med RA 1592.
Men den dundrer også til når det
34 Stereo+ 5/16