Stereo+ Stereopluss 4/2022 - Page 56

+ HIFI

» Wattson Audio Madison
I bruk
Det blir nesten ikke enklere enn dette . Jeg koblet til nettkabelen , fyrte opp appen og spilte musikk . Det hele tok kun noen sekunder å få på plass . Appen fant umiddelbart Madison-enheten på nettverket og med et enkelt trykk var jeg inne . Så var det kun å legge til passord for Qobuz og Tidal . I og med at Madison ikke er MQA-kompatibel er det kanskje Qobuz noen vil velge , men det er lov å si at enheten også gjør en fabelaktig jobb med materiale i vanlig CD-kvalitet .
Med den kommende Roon Ready-sertifiseringen vil Roon gi deg MQA opp til 24 / 96 , men du vil ikke få den siste oppakningen til 24 / 192 – hvis den i det hele tatt er viktig , eller hørbar på anlegget ditt .
Det er forholdsvis enkelt å høre at dette er en større , bedre og mer utviklet enhet enn de mindre Emerson-enhetene . Den har mer dybde og pondus , men den beholder også alt det jeg likte så godt med særlig den digitale enheten i Emersonserien . Den glatte , detaljerte og musikalske lyden er fortsatt der , selv om lyden må gjennom analog elektronikk på veien til forsterkeren eller forsterkerne . Andre produsenter ville kanskje utstyrt den med en digital utgang , men igjen – med mer utstyr ville dette blitt en annen , og litt mer komplisert og større enhet .
Med Madison i hus må jeg si at enheten løser flere av de punktene jeg har på sjekklista , men i bytte mot noen flere av kronene på konto – som vanlig . For lyden er virkelig av høy klasse .
Det er som om den har flere lydmessige lag , og det gjelder alle instrumentene og stemmene den gjengir . Madison gjør dette ved å presentere en imponerende mengde detaljer , men uten å miste taket på en lettflytende og veldig fargerik helhet . Og kanskje det er verdt å legge til innbydende også , for lyden har en aldri så liten varme som ikke farger lyden , men som får stemmer og instrumenter til å gløde litt ekstra . Særlig gjelder det herrestemmer , dypere messing som for eksempel tromboner og treblås som tenorsakser og bassklarinetter . Nå gjelder det også instrumenter som ligger litt lengre opp i frekvens , men her er det ikke like tydelig .
Du hører det aller best på musikk som er skikkelig spilt inn , men det er helt uavhengig av sjanger eller musikkstil .
Det funker like godt på gitaren til Stevie Ray Vaughan på Tin Pan Alley - hvor strengene får en herlig bjelleliknende klang og utklinging , og på som stemmen til Kendrick Lamar i United in Grief . I det sistnevnte sporet er det også noen temmelige hektiske trommesekvenser som helt klart behøver en liten smule omgang med silkemakerverktøyene til Madison . Et litt rustent piano , som kan låte litt komprimert og grått får også luft og farger , og ikke minst nødvendig liv og troverdighet .
Jeg tenker at denne enheten er klar for enda mer avansert materiale og setter på i Ole Bulls Ensomme Stunde med Kringkastingsorkesteret i 2L sin innspilling . Det er ikke noe å utsette på innspillingen . Det høres veldig tydelig her jeg sitter , men
Lyden er glimrende
Jeg må innrømme at jeg falt for lyden i Wattsons mindre enheter , og var nok kun litt fleksibilitet unna et innkjøp som referanse-utstyr i prisklassen . For det er ikke så enkelt å finne produkter som på samme enkle måte å håndterer en testsituasjon og Roon-støtte .
56 Stereo + 4 / 22