TROND GRANLUND Sanger jeg lærte av Jokke Lydmuren 2022

VISEROCK . Trond Granlund har rukket å bli 71 år , og det feirer han med å gi ut kanskje sin beste plate noensinne . Jeg har aldri hørt Granlund synge så bra , og måten han fremfører Joachim Nielsen sine låter gjør at tekstene til Jokke kommer enda bedre fram enn når Jokke selv spilte dem inn før han døde for snart 22 år siden . Låtene er stort sett hentet fra den siste perioden i Nielsen sin karriere , og beskrivelsene av folk som har kommet litt skeivt ut fra hoppkanten har aldri stått fram så nakent og rett fram som på denne Granlundplata . Det er verdt å nevne at Jokke og Granlund var venner og hang sammen midt på 90-tallet . Det gir seg blant annet utslag at Jokke selv kan høres på denne plata . Lydmessig er dette også en fest . Stemmeopptaket er pur magi , og det akustiske lydbildet fungerer helt ypperlig . Instrumentenes egenklang og dynamikk er praktfullt gjengitt . Dette er absolutt referanseklasse lydmessig , enten man liker det akustiske viseaktige lydbildet Trond Granlund har pakket rundt Jokke sine låter . Dette er så bra at det trygt kan karakteriseres som Norges svar på Johnny Cash sine American Recordings . Er årets beste plate allerede gitt ut ? Mye tyder på det . RES .

POGO POPS Daylight Apollon Records 2022

INDIEPOP . Da bergensbandet Pogo Pops dukket opp med sin lystige gitarbaserte pop på begynnelsen av 1990-tallet , fremstod frontfigur og låtskriver Frank Hammersland som landet beste popsnekker . Han hadde en gudbenådet evne til å skrive catchy låter som brente seg fast i hjernebarken , og jeg mente da som nå at han var Norges svar på Per Gessle fra Gyllerna Tider / Roxette . Etter fire kritikerroste plater ble det stille i ti år , men siden 2009 har det kommet tre nye plater , og nå er den åttende skiva her , og det er en gedigen opptur . Pogo Pops høres nå ut som et britisk indieband av høyeste klasse . Meloditeften til Hammersland er intakt , men det er noe mer modent over lydbildet som kler låtene ypperlig . Lydmessig er det akkurat så rufsete som denne sjangeren skal være . Det gjør at instrumentene blandes litt i hverandre , men samtidig er det et digert og pompøst lydbilde som bare bygger opp under det som virker som enorm spilleglede og selvtillit i studio . Den flerstemte koringen brer seg til tider helt utenfor høyttalerne , mens vokalen til Hammersland ligger trygt midt i lydbildet litt tilbaketrukket . Dette er en av få plater der jeg gir totalt f … i lyden . Den er god nok , mens musikken er gnistrende . RES .

Stereo + 4 / 22