Stereo+ Stereopluss 4/2020 - Page 59

+HIFI » Focal Aria 936 Høyttaleren er ganske slank og elegant, og tar mindre plass i stua enn du kanskje tror. Spiller alle typer musikk Det hadde vært utrolig enkelt om alle høyttalere hadde hatt de samme allround-egenskapene som Aria 936. I motsetning til hva jeg har opplevd med tidligere modeller fra Focal er diskanten i Aria i bedre balanse, og den henger også bedre sammen med mellomtonen. Det gjør den mer allsidig, og mer i stand til å takle moderne og ofte komprimerte innspillinger. Her kan det spille tungmetall i det ene øyeblikket og Diana Krall i det neste, før man går over til Wagner, verdenskjente jåletenorer eller helt alminnelig pop og elektronika. Med sine tre basser beveger Aria 936 seg ned i området under 30Hz i en stue, selv om den på papiret begynner å takke for seg ved rundt 38-39Hz og har -6dBpunktet sitt på 32Hz. Dette er dypt nok for alt annet enn subbassen på et kinospor og bassleken som finnes på overraskende mange hip-hop innspillinger. Der er det jo nesten blitt en konkurranse om å få mest mulig dypbass inn på innspillingen. En ting er dybde, men vi har jo hørt en og annen høyttaler, eller subwoofer, som har gått imponerende dypt, men som egentlig har sluttet å spille musikk lenge før man kan snakke om noen egentlig dybde. Det kommer lyd, men det er ikke toner, og det er monotont, kjedelig og fargeløst. Her går det dypt nok til å få med de aller viktigste instrumentene i musikken, og når jeg sveiver i gang spillelisten vår og jeg velger ut Train Song med Holly Cole, kan jeg følge bassen helt ned til der de dypeste tonene klinger ut i rommet. Da snakker vi kontrabass som vanligvis spiller frekvenser ned til omtrent 40Hz. Det er faktisk ganske dypt selv om 40Hz ikke ser voldsomt imponerende ut på papiret. Den samme rolige sindigheten som finnes i bassen er det også mulig å høre i mellomtonen. Det er kontrollert, og noen ville kanskje si at det er litt stille. Det er nok i hovedsak fordi det er lite annet enn lyden på innspillingen du faktisk hører. Dermed gis det veldig mye plass til rom, klang og scene. Instrumenter og stemmer er godt fokusert, om enn ikke knivskarpt, og en av mine syretester, applaus, låter som folk som klapper i hendene og ikke en gjeng som står og tømmer frosne erter ned på et blikktak. For å få til det må det være plass mellom transientene, og nok kontroll til at det oppstår små og helt nødvendige pauser mellom transientene. Trentemøller 59 Stereo+ 4/20